Sjørøye på Grønland av /iStock. Gjengitt med tillatelse

røye

Røye

av . Begrenset gjenbruk
Røye av . CC BY SA 3.0

Røye er en benfiskart i laksefamilien.

Faktaboks

Også kjent som
røyr
rør
Salvelinus alpinus

Typer

Røye forekommer i Norge i to hovedtyper: ferskvannsrøye, som lever hele sitt liv i ferskvann og som finnes i alle landsdeler, særlig i lavere strøk, og sjørøye, som vandrer mellom ferskvann og sjøen og som finnes fra Nord-Trøndelag og nordover. Sjørøya er dessuten tallrik på Svalbard («spitsberg(en)laks») og på Grønland («grønlandslaks»).

I mange vann spalter ferskvannsrøya seg i flere morfologisk ulike delbestander (former, morfotyper). Ofte finnes da en særlig småvokst form med store øyne, dypvannsrøye eller dvergrøye, sammen med den vanlige formen (normalrøye). Unntak finnes imidlertid; gautefisken i Tinnsjø er en større dypvannsform, og det samme er Randsfjordens kolmunn, som kan bli rundt 10 kg.

Sjørøya vandrer til havs på våren, og kommer tilbake for å overvintre i ferskvann etter 4–6 uker i fjordene eller nær kysten.

Formering og vekst

Røya anlegger i gytetiden en praktfull gytedrakt med skinnende rød buk og hvitkantede bryst- og bukfinner; særlig har hannrøya intense farger.

Formeringsevnen er stor, arten har derfor lett for å danne overbefolkning, slik at den blir mager og lite attraktiv. Holdes bestanden nede på passende størrelse, blir den imidlertid av utmerket kvalitet.

Den kan bli 10–12 kg, men er vanligvis langt mindre; fra en hekto til 1/2 kg er vanlig fangststørrelse. Spesielt i fjellet og nordpå er den vel ansett av sportsfiskere.

Oppdrett

I de senere år er røye blitt en interessant fiskeart for kommersielt fiskeoppdrett. Røya er en stimfisk som tåler å gå tett, den vokser fort, tåler også å leve i saltvann (ikke om vinteren), og har etter oppdrettet en lekker form og farge for fiskemarkedet.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg