Røye, benfiskart i laksefamilien. Røye forekommer i Norge i to hovedtyper: ferskvannsrøye, som lever hele sitt liv i ferskvann og som finnes i alle landsdeler, særlig i lavere strøk, og sjørøye, som vandrer mellom ferskvann og sjøen og som finnes fra Nord-Trøndelag og nordover. Sjørøya er dessuten tallrik på Svalbard («spitsberg(en)laks») og på Grønland («grønlandslaks»). I mange vann spalter ferskvannsrøya seg i flere morfologisk ulike delbestander (former, morfotyper). Ofte finnes da en særlig småvokst form med store øyne, dypvannsrøye eller dvergrøye, sammen med den vanlige formen (normalrøye). Unntak finnes imidlertid; gautefisken i Tinnsjø er en større dypvannsform, og det samme er Randsfjordens kolmunn, som kan bli rundt 10 kg.

Sjørøya vandrer til havs på våren, og kommer tilbake for å overvintre i ferskvann etter 4–6 uker i fjordene eller nær kysten.

Røya anlegger i gytetiden en praktfull gytedrakt med skinnende rød buk og hvitkantede bryst- og bukfinner; særlig har hannrøya intense farger. Formeringsevnen er stor, den har derfor lett for å danne overbefolkning, slik at den blir mager og lite attraktiv. Holdes bestanden nede på passende størrelse, blir den imidlertid av utmerket kvalitet. Den kan bli 10–12 kg, men er vanligvis langt mindre; fra en hekto til 1/2 kg er vanlig fangststørrelse. Spesielt i fjellet og nordpå er den vel ansett av sportsfiskere.

I de senere år er røye blitt en interessant fiskeart for kommersielt fiskeoppdrett. Røya er en stimfisk som tåler å gå tett, den vokser fort, tåler også å leve i saltvann (ikke om vinteren), og har etter oppdrettet en lekker form og farge for fiskemarkedet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.