Som mange afrikanske land har Burkina Faso en rik muntlig litterær tradisjon, og Mossi-kongedømmet, som eksisterte fra det 12. til det 19. århundret, bidro også til at området fikk en kultur med stor stabilitet. Som den første forfatteren fra Burkina Faso regnes Dim-Dolobsom Ouedraogo (1897–1940), som i 1934 utga sin samling Maximes, pensées et devinettes mossi («Maximer, tanker og gåter fra Mossi-tradisjonen»). Tittelen viser at Ouedraogo også finner inspirasjon hos de franske moralistene fra 1600-tallet (for eksempel La Rochefoucauld og Pascal) når han vil gi Burkina Faso en skriftlig litteratur.

Den første romanforfatteren fra Burkina Faso er Nazi Boni (1909–69) med Le Crépuscule des temps anciens (1962, «De gamle tiders demring»). Denne boken forteller blant annet om Bwamu-folkets skikker og er derfor undertiden blitt kalt «en etnografisk roman». Historikeren og politikeren Joseph Ki-Zerbo (1922–2006) var inspirert av den senegalesiske forfatteren Cheikh Anta Diops teorier om utviklingen av afrikansk kultur. Men han var mer kritisk til de historiske overleveringene enn Diop, og mer opptatt av å skjelne mellom vitenskapelig forskning og myter.

I neste generasjon av forfattere fra Burkina Faso finner man flere skikkelser som kritiserer representantene for négritude-bevegelsen. De vil snarere vise hvilke problemer de moderne afrikanske samfunn har møtt etter uavhengigheten. En forfatter som er sterkt preget av denne holdningen, er Roger Nikiéma (født 1935) som utga romanen Dessein contraire, «Motstridende plan» i 1967). Til samme generasjon hører Augustin Sondé Coulibaly (født 1933). Han oppnådde anerkjennelse med romanen Les dieux délinquants (1974, «De forbryterske guder») og skrev ellers blant annet barnebøker, som er en populær sjanger i Burkina Faso.

En sentral skikkelse i Burkina Fasos kulturliv er Frédéric Titinga Pacéré (født 1943). Han har utgitt flere diktsamlinger, og hans essayer behandler en lang rekke problemer som gjelder landene sør for Sahara. Temaene han tar opp, spenner fra avskogingen til de funksjonshemmedes situasjon i dagens Afrika. Hans grunnleggende syn er at selv om landene i Afrika har oppnådd sin politiske frihet, preges tenkemåtene, så vel blant lederne som blant folk flest, av arven fra kolonitiden. Kollin Noaga (født 1944) har utgitt både romaner og skuespill. Hans mest kjente roman er Le Retour au pays (1972, «Tilbakevendingen til landet»), som behandler immigrasjonen fra landene i Vest-Afrika.

Etter hvert har forfatterne blitt stadig mer opptatt av formelle spørsmål omkring skriveprosessen. Pierre Claver Ilboudo (født 1948) har skrevet en avhandling om forholdet mellom afrikansk litteratur og «Le nouveau roman». Hans mest kjente romaner er Adama ou la force des choses (2000 «Adama eller tingenes uunngåelighet») og Madame la ministre et moi (2006, «Fru statsråd og jeg»). Ilboudo er også kritisk til styresettet i Burkina Faso og opptatt av hvordan nødvendige forandringer i et samfunn blir sabotert av dem som sitter ved makten.

En særlig kjent kritiker av de politiske forholdene i landet, var journalisten og forfatteren Norbert Zongo (1949–98). Han ble drept da han forsøkte å kaste lys over en korrupsjonsskandale som kunne knyttes til miljøet nær landets daværende president. Drapet ble først fortiet, men interessen for Zongos skjebne har senere vært voksende, både i Burkina Faso og utenfor landets grenser. Zongos mest kjente litterære verk er Le parachutage (1995, «Fallskjermslippet»), en nøkkelroman om politisk korrupsjon i det moderne Afrika.

En anerkjent forfatter som ikke sto i opposisjon til makthaverne, var Jacques Prosper Bazié (1955–2014). Han hadde en omfattende og variert produksjon som viser sterk interesse for formelle problemer. Et annet trekk ved forfatterskapet hans, er at selv om han skrev på fransk, har bøkene også innslag fra flere av de omlag seksti opprinnelige språkene som finnes i regionen. Bazié skrev romaner som La Saga des Immortels (1987, «Sagaen om de udødelige»), samt noveller, lyrikk og teaterstykker.

På 1980-tallet begynner det å stå fram kvinnelige forfattere i Burkina Faso. En av de mest markante er Bernadette Sanou Dao (født 1952). Hun er mest kjent for sin lyrikk, og allerede hennes første diktsamling Parturition (1986, «Nedkomst»)  ble tildelt Burkina Fasos mest kjente litterære pris. Sanou Dao har en feministisk grunnholdning og et pessimistisk syn på utviklingen i hennes region. Det merkes blant annet i novellesamlinger som La Femme du Diable (2003, «Djevelens hustru»). Tittelen spiller på en betegnelse som ofte brukes i hennes land om kvinner som ikke kan få barn.

Blant andre kvinnelige forfattere kan nevnes Marie-Simone Séri (født 1954) som i Mon enfant, mon cri, ma vie (1997) har skildret hvor hardt livet kan være for kvinner i Burkina Faso. Til samme generasjon hører Monique Ilboudo (født 1959). Hun er jurist og har skrevet bøker om menneskerettigheter og særlig om kvinners rettigheter i Afrika. Hun er også kjent for Le Mal de peau (1992, «Smerten i huden») som regnes som den første romanen skrevet av en kvinnelig forfatter fra hennes land.

Angèle Bassolé-Ouédraogo (født 1967) bor Canada, men har tatt doktorgraden på afrikansk kvinnelitteratur. Hun har også utgitt en rekke diktsamlinger der hennes afrikanske bakgrunn står sentralt. Dette ser man ikke minst i debutsamlingen Burkina Blues (2000). Sophie Heidi Kam (født 1968) har publisert bøker i en rekke sjangrer. Gaël Koné (født 1976) skriver dikt i en streng, bunden form. Men selv om det etter hvert har stått fram adskillige kvinnelige forfattere i Burkina Faso, har de fremdeles vansker med å få sine arbeider utbredt i sitt eget land.

Teateret ble allerede på 1960-tallet en populær sjanger i Burkina Faso. En rekke forfattere har skrevet stykker som både er inspirert av fransk tradisjon (i særlig grad Molière) og av landets egen muntlige litteratur. En spesielt anerkjent teatermann var Jean-Pierre Guingané (1947–2011) som både skrev stykker som ble meget populære og hadde viktige administrative oppgaver innenfor landets kultur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.