flekkhyene

Flekkhyene i en nasjonalpark i Namibia.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Flekkhyenen har runde ører, i motsetning til de andre hyeneartene.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Flekkhyener under paring
Hvis et kull har flere unger av samme kjønn vil disse sloss, ofte med døden til følge for en av dem. Den gjenlevende ungen får da mer mat.

Artikkelstart

Flekkhyene er en rovdyrart i hyenefamilien. De lever i flokker (klaner) på opptil 80 individer der hunnene dominerer, og er kjent for sine varierte lyder. Noen av lydene høres ut som latter, og de kalles noen ganger latterhyener. De spiser åtsler, men er også gode jegere.

Faktaboks

Også kjent som
Crocuta crocuta Latterhyene

Beskrivelse

Flekkhyene er den største av hyenene. Den kan ha en kroppslengde på opptil 1,5 meter og skulderhøyde på 85 centimeter. Kroppsvekten kan variere mellom 45 og 70 kilo hos et voksent dyr, og er gjennomsnittlig høyere for hunner enn hanner. Flekkhyenen er kraftig bygget og forbena er betydelig lengre enn bakbena. Hver fot har fire tær med klør som ikke kan trekkes inn. Nakken er tykk og hodet er preget av et svært kraftig kjeveparti. Tennene er store og tilpasset å knuse bein.

Pelsen er sandfarget eller grålig med mørke flekker over det meste av kroppen. Flekkene er mørkest hos ungdyr og falmer med alderen. På hodet og nakken er pelsen lenger og rødlig. I motsetning til de andre hyeneartene har flekkhyenen runde ører.

Maskuline hunner med pseudo-penis

Hunnene er størst blant flekkhyenene. Hunnene har også pseudo-penis, som brukes til å etablere dominans i flokken.

Hos flekkhyener ser kjønnsorganene nesten helt like ut hos begge kjønn. Dette er fordi hunnen har forstørret klitoris (pseudo-penis) og testikkellignende utvekster. De har også et forhøyet nivå av hannlige kjønnshormoner (androgener).

Levevis

Flekkhyenen finnes i slettelandskap (savanner), halvørken, og tørr skog. Utbredelsesområdet strekker seg opptil over 4000 meter over havet i Etiopia og Kenya. De kan leve nær menneskelig bebyggelse. Arten er hovedsakelig nattaktiv.

Klaner med dominerende hunner

Flekkhyener lever i grupper (klaner) der hunnene dominerer. En klan kan bestå av alt fra 3 til 80 individer. Hunnene lever hele livet med den klanen de er født i mens hannene oppsøker en ny flokk når de er kjønnsmodne. Det er en rangordning (hierarki) blant hunnene der høy status nedarves fra mor til datter. Hannens status øker med alder. Selv unge hunner har høyere status enn alle hanner.

Mye av tiden søker hyenene etter mat enkeltvis eller i mindre grupper. Matjakten kan foregå over områder som går langt utover flokkens territorium. Hyenene i en flokk sover sammen i hi som er blitt forlatt av andre dyr, i huler eller i tette kratt. Territoriet blir forsvart med lyd og lukt fra analkjertler. Flokken benytter også en felles latrine for avføring. Noen hyeneflokker er nomadiske og skifter stadig leveområder ettersom de følger flokker av migrerende klovdyr som gnu.

Diett

Flekkhyener er kjente åtseletere, men nedlegger også byttedyr selv. Når de arbeider i flokk, kan de legge ned dyr som er større enn seg selv.

Hyener er kjent som åtseletere, men flekkhyenen er også en dyktig jeger. Hvis flere individer samarbeider om jakten kan de ta dyr som er mye større enn seg selv. Typiske byttedyr er ulike antiloper, sebraer, bøfler, vortesvin, struts og hulepiggsvin, men også rovdyr som sjakaler og andre hyener. I bebodde områder utgjør husdyr en del av dietten. Flokker av flekkhyener og løver kan komme i konflikt over dyreskrotter. Det er vanligvis den arten som har den største flokken som vinner. Både løver og hyener er toppredatorer, og kan drepe og spise hverandre.

Reproduksjon og levealder

Paring hos flekkhyener skjer etter at hannene byr seg frem for hunnene med gjentatte bukkebevegelser. Det er ingen spesiell sesong for formering. Hunnen føder mellom én og fire unger etter en drektighetsperiode på fire måneder. Fødselen skjer via pseudo-penisen som da revner opp. Hvis et kull har flere unger av samme kjønn vil disse sloss, ofte med døden til følge for en av dem. Den gjenlevende ungen får da mer mat. Hyeneungene dier morens næringsrike melk i 12–16 måneder. Hunner med høy rang begynner å formere seg ved lavere alder og føder flere kull enn hunner med lav status.

Unger som lever opp vil normalt oppnå en alder på omtrent 20 år, men kan bli 25. Den høyeste levealderen registrert hos en flekkhyene i fangenskap er 41 år og 1 måned.

Kommunikasjon

Flekkhyenen er kjent for sine varierte lyder som blir brukt til kommunikasjon. Noen lyder minner om latter (som har bidratt til at arten av og til omtales som latterhyene), og disse benyttes ved frykt, ofte av dyr som blir jaget. Andre lyder er mer som synging, roping og grynting og brukes i ulike situasjoner som hilsning, under jakt eller for å uttrykke aggresjon. Om natten kan hyeneflokkene høres over store områder.

Utbredelse

Flekkhyenen fantes tidligere i Eurasia og hele Afrika og var inntil nylig en vanlig art i størsteparten av Afrika sør for Sahara. I dag finnes den først og fremst i beskyttede områder. Den største forekomsten finnes i nasjonalparken Serengeti som deles mellom Tanzania og Kenya.

Status og trusler

Flekkhyen regnes som livskraftig av den internasjonale naturvernunionen (IUCN), men bestanden er synkende. Arten trues av habitatreduksjon og -ødeleggelse samt konflikt med mennesker fordi de tar husdyr. Dyrene blir systematisk skutt, fanget i feller og forgiftet. Mange dør også etter påkjørsel. I land som Etiopia og Nigeria holdes flekkhyener i fangenskap for å vises frem til turister. I Tanzania brukes kroppsdeler av dyrene som talismaner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg