Etter forfatningen av 1991, senest endret 2002, er Burkina Faso en «revolusjonær, demokratisk, unitær og sekulær republikk». Presidenten er den dominerende politiske leder og velges fra 2005 i allmenne valg for fem (tidligere sju) år. Presidenten kan gjenvelges én gang. Lovgivende makt er formelt lagt til en folkevalgt (for fem år) deputertforsamling på 111 medlemmer. I tillegg er det fra 1999 et eldres råd, som skal fremme nasjonal forsoning. Regjeringen utpekes i praksis av presidenten, selv om deputertforsamlingen kan nekte å godta hans valg av statsminister. President Blaise Compaoré kom til makten ved et militærkupp i 1987, og dominerte lenge landets politikk. Han ble valgt til president i 1991 og gjenvalgt i 1998, 2005 og 2010, men opposisjonen boikottet presidentvalgene. Deputertforsamlingen domineres helt av presidentens folkefrontkoalisjon, etter at disse valgene også til dels har vært boikottet av opposisjonen. Etter folkelige protester ble Compaoré avsatt etter 27 år ved makten, og Roch Marc Christian Kaboré vant presidentvalget i 2015. 

Burkina Fasos statsstyre er ustabilt, og det er også en del sosial uro. Landet har også vært i konflikt med flere naboland og blitt beskyldt for å ha blandet seg inn i konflikter i andre stater, noe som også har bidratt til å gjøre landets statsstyre omstridt og ustabilt.

Administrativt er Burkina Faso inndelt i 45 provinser som styres av statlig utnevnte guvernører.

Det er førsteinstansretter i de større byer. Ellers er det en høyesterett og en appellrett. Formelt er domstolene uavhengige, men dommerne er ansvarlige overfor et råd ledet av presidenten. Franske rettstradisjoner spiller en viss rolle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.