Faktaboks

Administrasjonssenter
Bodø
Fylke
Nordland
Innbyggertall
52 803 (2022)
Landareal
1 311 km²
Høyeste fjell
Lurfjelltinden (1284 moh.)
Innbyggernavn
bodøværing
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Bodø kommune i Nordland
Bodø kommune i Nordland fylke.
Kart: Bodø kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Bodø er en kommune i Nordland fylke. Kommunen omfatter vestre del av halvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden/Skjerstadfjorden, samt fjord- og fjelltraktene på sørsiden av fjorden fra Beiarkjeften i vest til Helligvika i øst. Bodø omfatter også øyene i havet vest for bysenteret.

Bodø grenser til Sørfold i nordøst, Fauske i øst, Saltdal i sørøst, Beiarn i sør og Gildeskål i sørvest. Grensen mot Steigen går i Folda i nord.

Natur og geologi

Landskapet i Bodø kommune er meget variert. Mot storhavet i vest finnes en rekke øyer og holmer, de fleste små og flate og noen til dels skogkledde, samt den større og berglendte øya Landegode. Nesten entredjedel av arealet i kommunen befinner seg under 60 meter over havet. Disse partiene med strandflate som i stor grad består av marin leire og sand, flere steder også av skjellsand, er ofte dekket av store myrstrekninger. Strandflaten er særlig bred på Bodøhalvøya der Bodø sentrum ligger, og finnes ellers i smale belter langs kysten og på øyene.

Fra strandflaten er det en brå overgang til høye fjellpartier, dels avrundede, og dels med ville og spisse tinder av alpin karakter. Saltfjorden og dens fortsettelse mot øst, Skjerstadfjorden, deler kommunen i to. På sørsiden ligger de vakre og ville Børvasstindan med topper som rager opptil 1177 meter over havet. På grensen til Beiarn i sørvest ligger kommunens høyeste fjell, Lurfjelltinden (1284 meter over havet).

I nord skjærer Mistfjorden seg tvers gjennom nærmest hele kommunen, i retning fra vest mot øst. Den er omkranset av ville fjellpartier opptil 1154 meters høyde (Breiviktinden). I sør skjærer Beiarkjeften, Beiarfjordens ytre del, og Misværfjorden seg sørover fra henholdsvis Saltfjorden og Skjerstadfjorden.

Berggrunnen består for en stor del av granitter av prekambrisk alder, sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette ser man blant annet omkring Heggmovatnet og Mistfjorden i nord, og på øyene Landegode og Bliksvær.

På Bodøhalvøya og det meste av Kjerringøy i nord, samt i de sørlige og sørøstlige delene av kommunen er sedimentære bergarter av kambrosilurisk alder svært utbredt, og disse er også sterkt omdannet i kaledonsk tid. I disse områdene dominerer glimmerskifer og glimmergneis. Ellers finnes det kalkstein, blant annet på Tverlandet og innenfor botnen av Misværfjorden, og dypbergarter som granitt og kvartsdioritt på Straumøya og i området vest og sørvest for Misværfjorden.

Bodø har midnattssol i perioden 31. mai – 12. juli.

Verneområder

I alt har 23 naturområder helt eller delvis i Bodø kommune statlig vern (per 2020). Av disse er to nasjonalparker (Sjunkhatten og Saltfjellet-Svartisen), tre er landskapsvernområder (Gåsvatnan, Strandåvassbotn og Østerdalen), ett er marint verneområde (Saltstraumen), to dyrefredningsområder (Karlsøyvær og Bliksvær) og 15 er naturreservater.

Klima

Bodø kommune ligger værutsatt til i havgapet mot vest, der Vestfjorden fører til jevnlig påfyll av vind og nedbør. Det er tradisjonelt kystklima i kommunen, som grenser mot innlandsklima i øst/sørøst.

Årsnedbøren i 2020 lå på 1212 millimeter. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet, som de siste hundre årene har ligget på rundt 900 millimeter.

Kystklimaet sørger for at kommunen har en relativt kjølig helårstemperatur. Middeltemperaturen i Bodø er registrert fra år 1868 og framover til i dag, og ligger på 4,7 °C i gjennomsnitt. Høyeste temperatur ble målt i 2019 til 30,7 °C, og laveste temperatur finner man tilbake i 1966, hvor det ble målt –18,5 °C.

Bosetning

Bodø
Bodø by sett fra sydøst, med øya Landegode i bakgrunnen. Bak Landegode ligger Vestfjorden og Lofoten. Kystruteskipet M/S Lofoten på vei inn til havna.
Bodø
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Folketallsutvikling - Bodø

1990 37771
1995 40419
2000 42465
2005 44414
2010 47282
2015 50185
2020 52357
Kilde: SSB

Etter andre verdenskrig og fram til i dag har Bodø vært preget av en kraftig vekst i bosetning og folketall. I perioden 1946–2021 er folketallet mer enn tredoblet, til tross for en klar nedgang i folketallet i to av de tre kommunene (Kjerringøy og Skjerstad) som i denne perioden ble en del av Bodø kommune. Likeledes har det vært nedgang i folketallet i flere av utkantene i den tredje kommunen som i dag utgjør en del av Bodø – Bodin – som spesielt viser i flere av bygdene sør for Saltfjorden og på øyene i havet utenfor bysenteret.

I tiårsperioden 2011–2021 økte folketallet i Bodø med gjennomsnittlig 1 prosent årlig mot 0,3 prosent i fylket som helhet. Bodø hadde i denne perioden størst vekst blant kommunene i fylket.

Av Bodøs befolkning bor 80,6 prosent i tettstedet Bodø, mens rundt 10,3 prosent er bosatt i de to andre tettstedene i kommunen (Løding og Løpsmarka). Dette gir kommunen en samlet tettstedsandel i befolkningen på mer enn 90 prosent, mot 71 prosent i Nordland som helhet (2020).

Tettstedet Bodø (42 351 innbyggere i 2021) har etter hvert vokst utover fra det gamle sentrum langs to akser; mot øst og nord. Lenger øst ligger Tverlandet med tettstedet Løding (3143 innbyggere i 2021) som har en rekke sentrumsfunksjoner. Om lag seks kilometer nord for sentrum ligger tettstedet Løpsmarka (2291 innbyggere i 2021). Ellers er bosetningen spredt i en rekke mindre grender, så som Skaug og Kjerringøy i nord, henholdsvis sør og nord for Mistfjorden, Straumen og Tuv ved Saltstraumen, Breivik på sørsiden av Skjerstadfjorden og Misvær, Støvset og Skjerstad ved Misværfjorden. Etter mangeårig tilbakegang utgjør det samlede folketallet i 2021 på øyene i havet utenfor bysenteret, herunder Landegode, Helligvær, Bliksvær og Givær, totalt 159 innbyggere.

Kart over Bodø kommune
Kart over Bodø kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Havna i Bodø
Bodø er fylkeshovedstaden i Nordland, og således et knutepunkt både administrativt og for samferdsel.
Havna i Bodø
Av /https://haukland-grafisk.no/foto-copyright.html.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Bodø er Nord-Norges nest største by og har utviklet seg til å bli et betydningsfullt handels-, service-, administrasjons-, utdannings- og kommunikasjonssenter. Dette preger sysselsettingen i kommunen med bare 1,4 prosent av arbeidsplassene i primærnæringene og 13,1 prosent i sekundærnæringene (industri og bergverk og bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) mot henholdsvis 5 og 20 prosent i fylket som helhet (2020). Tilsvarende er 86 prosent av arbeidsplassene i Bodø i tertiærnæringene (servicenæringene) mot 75 prosent i Nordland.

Bodøs relativt beskjedne industri er preget av små og mellomstore bedrifter og har hovedvekt på verksted- (særlig metallvare- og maskinindustri) samt næringsmiddelindustri.

Bodø er relativt beskjeden som kraftkommune. Per 2021 var i alt seks vannkraftverk utbygget, med en samlet midlere årsproduksjon på 136,8 GWh. Nesten all denne produksjonen skjer i de to største verkene, Heggmoen (56,1 prosent) og Oldereid (38,2 prosent) – se egne artikler om henholdsvis Heggmoelva og Oldereidelva.

Jordbruk har betydning for kommunens ytre deler og baseres på husdyrhold med produksjon av melk og kjøtt, samt noe potet- og grønnsakdyrking. Jordforsk har en avdeling i Bodø. Fiske er av særlig betydning for enkelte steder som Kjerringøy og øyene utenfor byen. Båtene hjemmehørende i Bodø ilandbrakte i 2020 fangster til en verdi av 382,3 millioner kroner, hvorav vel mesteparten er pelagisk fangst. Av dette ble mindre enn ti prosent ilandført lokalt.

Bodø har en vesentlig innpendling. I 2021 bodde 3177 av de sysselsatte – rundt elleve prosent av alle med arbeidsplass i kommunen – utenfor Bodø kommune. De fleste av disse pendlet inn fra Salten.

Reiseliv og turisme

Turisttrafikken er stor i sommermånedene. Ikke bare er det tilreisende som vil oppleve Bodø by, men byen trekker også til seg gjennomreisende, på vei til Kystriksveien, Lofoten eller Kjerringøy.

Bodø er valgt til Europeisk kulturhovedstad 2024, noe som gjør at turistene trekker til byen i større grad enn tidligere. Gjennom året vil man oppleve et «høytrykk» av kulturaktiviteter i byen, tilpasset både lokale og tilreisende.

Som i det meste av Nordland, står naturen sentralt også innen reiselivet i Bodø. Byen er kjent for sin store bestand av havørn, og det arrangeres ulike turer hvor man kan oppleve havørna på nært hold.

I sentrum av byen kan turistene blant annet oppleve Domkirken, og ulike opplevelser i Stormen kulturhus. Byen har en rekke overnattings- og spisemuligheter.

Øst for flyplassen finner man Norsk Luftfartsmuseum. Det nasjonale museet inneholder historien til både sivil og militær luftfart i Norge, og består også av interaktive utstillinger og eget restaureringsverksted. Ved luftfartsmuseet ligger også Newton Flight Academy, der man kan prøve seg i ekte flysimulatorer.

Ved Bodøsjøen, syd for bysentrum ligger Nordlandsmuseets friluftsmuseum, der blant annet «Jektefartsmuseet» inngår. Jektene var en livsnerve langs Nordlandskysten i århundrer, og sammen med friluftsmuseet hvor man også finner 14 hus fra ulike steder rundt i Salten, er museet godt tilrettelagt for tilreisende.

Trekker man ut av bysentrum, er det Kjerringøy og Saltstraumen som er de største trekkplastrene.

Kjerringøy er et gammelt handelssted som trekker til seg mange turister hvert år. På vei mot Kjerringøy passerer man også det populære utfartsområdet Mjelle, samt at fotturister kan ta turen til Keiservarden og den noe enklere Bestefarsvarden.

Saltstraumen er et sund sørøst for Bodø by, og som ligger mellom Skjerstadfjorden og Saltfjorden. I sundet kan man oppleve en av verdens sterkeste malstrømmer.

Samferdsel

Panorama over Bodø
Panorama over Bodø
Av /https://haukland-grafisk.no/foto-copyright.html.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Bodø

Bodø sett fra sjøsiden. Til høyre sees domkirkens tårn. Til venstre for dette, rådhustårnet. Helt til venstre ligger jernbanestasjonen. I forgrunnen hurtigruteskipet Kong Harald. I det fjerne lengst til høyre Åselitindan i Børvasstind-massivet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bodø er et stort trafikknutepunkt hvor både sjø-, land-, og lufttransport møtes.

Bodø lufthavn er en kombinert flyplass for militær og sivil trafikk, der man veksler mellom stamruter og regionale ruter ut til de mange kortbaneflyplassene i regionen. Flyplassen er også operasjonsbase for Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Stortinget har vedtatt å legge ned Luftforsvarets base Bodø – det vil si den militære delen av flyplassen – og overføre oppgavene til Ørland og Evenes. Det er også vedtatt bygging av ny sivil lufthavn for Bodø, plassert rundt 900 meter lenger vest enn i dag. Den nye lufthavnen skal etter planen stå ferdig i 2029.

De viktigste gods- og personrutene langs kysten går innom Bodø. Byen har fast anløp av Kystruten Bergen–Kirkenes (Hurtigruta), og byen har hurtigbåtruter både nordover, sørover og til det nære distrikt. Det er videre ferjesamband over Vestfjorden til Moskenes, Værøy og Røst. Bodø havn er utbygd til landsdelhavn for Nord-Norge.

Nordlandsbanen har sitt endepunkt i Bodø. Jernbanen har for øvrig fast stopp på stasjonene Tverlandet og Mørkved i samme kommune. Riksvei 80 går østover til Fauske, med forbindelse til E6, og fra Tverlandet går fylkesvei 17, «Kystriksveien i Nordland», sørover til Helgeland. Fylkesvei 834 går nordover fra Bodø sentrum med ferjesamband over Mistfjorden til Kjerringøy.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bodø sett fra øst
Bodø sett fra øst
Av /Haukland grafisk.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Bodø.

Bodø. 1) Rådhus. 2) Nordlandsmuseet. 3) Bodø domkirke. 4) Busstasjon. 5) St. Eysteins kirke. 6) Fylkeshuset. 7) Bodø videregående skole. 8) Politi. 9) Jernbanestasjon.

Av /Store norske leksikon ※.

Bodø kommune svarer til de sju soknene Bodin, Domkirken, Innstranden, Kjerringøy, Rønvik, Saltstraumen og Skjerstad/Misvær i Bodø domprosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Bodø er bispesete for Sør-Hålogaland bispedømme.

Bodø hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Mot slutten av 1800-tallet hørte Bodø til Salten fogderi i Nordlands amt.

Administrasjonen for både Nordland fylkeskommune og Statsforvalteren i Nordland ligger i Bodø.

Forsvarets anlegg i Bodø omfatter blant annet Luftforsvarets base og Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan øst for Tverlandet (1971–2002), fra 2002 Landsdelskommando Nord-Norge. Forsvarets operative hovedkvarter ble innviet i 2009 etter at Stortinget året før vedtok å flytte Fellesoperativt Hovedkvarter og Landsdelskommando Nord-Norge fra Stavanger til Reitan.

Norsk Luftfartssenter, museum for norsk luftfartshistorie, åpnet i 1994/1995. Luftfartstilsynet har sitt hovedsete i Bodø.

Bodø har videregående skoler med en rekke studieretninger. Nord universitet, etablert 2016 ved sammenslåing av en rekke tidligere høyskoler, har sitt hovedsete på Mørkved i Bodø, men har virksomhet flere steder i Nordland og Trøndelag. I byen ligger Nordlandssykehuset HF med psykiatrisk avdeling (Rønvik). Byen har også statlig kompetansesenter for sammensatte lærevansker.

Historikk og kultur

Kronologi - Bodø

1240

Bodin kirke bygges

1604

Lensherre-/Amtmannsgåden Bodøgård står ferdig

1816

Bodø etableres som kjøpstad

1916

Bodø/Glimt etableres som "Glimt"

1917

Idrettsklubben Grand Bodø etableres

1956

Bodø Domkirke innvies

1982

St. Eysteins kirke innvies

2002

Avisa Nordland ser dagens lys

2014

Kulturkvartalet Stormen åpnes

Bodø 1940
I mai 1940 ble store deler av Bodø lagt i ruiner av tyske bomber under kampene om byen.
NTB Scanpix.

Bodø fikk status som kjøpstad i 1816, men ble allikevel ikke bykommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, ettersom byen på grunn av stemmerettsreglene ikke hadde tilstrekkelig antall stemmeberettigede og dermed nok valgbare til formannskap og representantskap (kommunestyre). Dette innebar at byen i en tid før bykommunen kunne etableres, måtte styres sammen med Bodø Landdistrikt i påvente av dispensasjon fra formannskapslovene.

Bodø hadde byutvidelser i 1938 og 1959 ved overføringer fra Bodin (Bodø Landdistrikts navn etter 1896), og byen ble i 1968 slått sammen med Bodin til én kommune. I 1984 ble Tårnvikområdet sør for Sørfoldas munning overført fra Sørfold kommune, og kommunen fikk sine nåværende grenser i 2005 da Skjerstad kommune ble innlemmet i Bodø.

Stedet Bodø ble opprinnelig anlagt omkring gården Hundholmen, og var tenkt å skulle redusere nordlendingenes avhengighet av kjøpmennene i Bergen. Det ble opprettet et «kremmerleie» i 1775, og stedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1816 («kjøpstadsanlegg»). Lenge var Bodø et ubetydelig sted, og først med de rike sildeårene i 1860- og 1870-årene fikk kjøpstaden et oppsving. Helt frem til andre verdenskrig var imidlertid Bodø en heller liten by.

I 1940 ble byen bombet av tyskerne, og en stor del av byen brant ned. Den ble gjenreist etter krigen, og siden har byen hatt en meget betydelig utvikling.

Utsikten fra Rønvikfjellet like nord for bysenteret er storslagen, med Børvasstindan i sør, Landegode og Lofotveggen i nord, foruten en rekke andre fjell og et mylder av øyer. Her er det også en fritidspark med ulike aktiviteter. I kommunen finnes det en rekke gallerier og museer, blant annet Nordlandsmuseet med friluftsavdeling.

Bodø har én dagsavis, Avisa Nordland. Den ble dannet ved sammenslåing av Nordlandsposten (uavhengig konservativ) og Nordlands Framtid (uavhengig A) i 2002.

Det gamle Kjerringøy handelssted, som nå er vernet og benyttes som museum, antas å være Knut Hamsuns Sirilund fra romanene Rosa og Benoni.

Nordland fylkesmuseum har foruten samlingene i sentrum også et friluftsmuseum med gamle båter, naust og hus i Bodøsjøen. Like ved ligger Bodin kirke, en middelaldersk steinkirke som er oppført omkring år 1240, og senere påbygget i 1784. Den er ytterligere restaurert etter dette. I nærheten ligger Bodøgård som fra 1604 var lensherre- og senere amtmannsgård. Bodø domkirke fra 1956 er en moderne treskipet basilika med frittstående klokketårn. I byen ligger også en katolsk kirke, St. Eysteins kirke, fra 1982.

Man kan se helleristning av elg på Mjønes ved Skjerstadfjorden.

Aspmyra stadion er hjemmebane for fotballaget Bodø/Glimt, som spiller på høyt nasjonalt og europeisk nivå. Klubben har også en innendørs fotballbane i Nordlandshallen. I tillegg finner man andre fotballklubber og idrettslag i kommunen. Blant disse den tradisjonsrike Idrettsklubben Grand Bodø som ble etablert i 1917.

Mørkvedlia idrettspark har blant annet kunstgressbane, svømmehall og idrettshall. Nordlandsbadet (badeland) åpnet i 2004. I og rundt byen er det dessuten lagt til rette for et allsidig friluftsliv i kommunens flotte og varierte natur.

I 2014 åpnet kommunen sitt nye kulturkvartal som går under navnet Stormen. Kulturkvartalet Stormen består av Stormen Konserthus og Stormen Bibliotek.

Kirker

Det er mange kirkebygg i Bodø kommune.

Bodø domkirke ble innviet i 1956, og er en langkirke i betong. Arkitekter var Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, og kirken har sitteplass til 890 personer. Den er lokalisert midt i Bodø sentrum, og er hovedkirken i Sør-Hålogaland bispedømme.

Bodin kirke ble bygget rundt 1240, og er kommunens eldste kirkebygg. Den er restaurert og påbygget flere ganger. Kirken er utformet som en langkirke i tre, og har sitteplass til 300 personer.

Rønvik kirke er en arbeidskirke i mur og tre, som ble innviet i 1997. Reidar Berg var arkitekt, og den har 500 sitteplasser.

Kjerringøy kirke er en langkirke i tre, som ligger på Kjerringøy. Kirken er innviet i 1883, og har 300 sitteplasser.

Landegode kirke ligger på øya Landegode, og er en korskirke i tre fra 1920. Opprinnelig bygget som bedehus, men ble vigslet som kirke i 1997.

Ved Saltstraumen ligger Saltstraumen kirke. Dette er en langkirke i tre, som opprinnelig ble bygget i 1886, men ble flyttet til sin nåværende posisjon like etter år 1900, da grunnforholdene var for dårlig der den var bygget. Kirken har sitteplass til 370 personer.

Tverlandet kirke ligger på Løding, øst for Bodø. Kirken er bygget i mur, og ble innviet i 1983. Arkitekt var Reidar Berg, og kirken har sitteplass til 320 personer.

Hunstad kirke var en unik kirke i norsk sammenheng, da den ble innviet i 2013. Årsaken er at den ikke er frittstående, men derimot integrert i et kompleks sammen med blant annet ungdomsskole, kafé og bibliotek. Kirken har sitteplass til 400 personer.

Navn og kommunevåpen

Panorama over Bodø
Bodø er et trafikk-knutepunkt i Nordland.
Panorama over Bodø
Av /https://haukland-grafisk.no/foto-copyright.html.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Kommunevåpenet (godkjent i 1959) har en gull sol mot en rød bakgrunn. Motivet forestiller midnattssolen og viser til at Bodø, når en kommer sørfra, er den første byen nord for Polarsirkelen.

Navnet Bodø er egentlig et gårdsnavn, eldre form Bådøya, av Boðin, første ledd i navnet muligens norrønt boði, ‘båe’, men kan også være boð, ‘gjestebud’; annet ledd vin, ‘eng’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bodin bygdebok, utgitt av Bodin kommune/Bodø kommune, Bygdebokkomiteen, 1961–, 2 bind i 9
  • Coldevin, Axel: Bodø bys historie, 1937
  • Coldevin, Axel: Bodø by 1816–1966, 1966
  • Gudbrandson, Terje: Fra Bodø i dansketida, 1974
  • Holberg, Eirin og Hutchinson, Alan: Bodøs historie, 2009-, b., isbn 978-82-519-2321-7
  • Jakhelln, Gisle og Olsen, Bjørn Erik: -byen vårres : vandring i Bodø, [2004?], isbn 82-90859-02-3
  • Kiil, Alf: Før Bodø ble by : Hundholmens historie og forspillet til Bodøsaken, [1989], isbn 82-991788-0-0

Kommentarer (4)

skrev Reidar Bertelsen

"Bodø er den første byen nord for Polarsirkelen" er et tvetydig utsagn. Det er gyldig, gitt at man kommer reisende sørfra. Kommer man nordfra, er Bodø den siste byen nord for Polarsirkelen. De fleste vil vel tenke på tidsaksen. Da er utsagnet ikke gyldig siden Vardø og Hammerfest fikk kjøpstadrettigheter i 1789, Tromsø i 1794 og foran alle disse ligger Vågar som ble oppfattet som kjøpstad på 12- og 1300-tallet.

svarte Geir Thorsnæs

Setningen det vises til i artikkelen Bodø, er hentet fra forklaringen til kommunevåpenet sist i artikkelen og lyder i sin helhet: "Motivet forestiller midnattssolen og viser til at Bodø, når en kommer sørfra, er den første byen nord for Polarsirkelen." Som du selv antyder, er dette "gyldig, gitt at man kommer reisende sørfra." Dermed burde ikke utsagnet være tvetydig.

skrev Lars Petter Berg

Hei. Det er noe som mangler i siste avsnitt før overskriften "Historikk og kultur".

skrev Geir Thorsnæs

Takk for innspillet. Den mangelfulle setningen er nå fullført, samtidig som naturavsnittet i artikkelen Bodø er utvidet og ajourført. Her blir bakgrunnen for de rike friluftsmulighetene i kommunen noe mer konkretisert. For øvrig er befolkningstallene i artikkelen oppdatert.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg