Frederick Winslow Taylor

Faktaboks

Frederick Winslow Taylor
uttale:
tˈeilə
født:
20. mars 1856, Philadelphia, Pennsylvania, USA
død:
21. mars 1915, Philadelphia, Pennsylvania, USA
Frederick Winslow Taylor.

Fredrick Winslow Taylor var en amerikansk ingeniør og oppfinner som er spesielt kjent for sine bidrag til effektivisering og rasjonalisering av industriell produksjon. Taylor kalte sin lære om organiseringen av produksjon for vitenskapelig ledelse (scientific management), men hans prinsipper omtales i dag som oftest som taylorisme. Hans hovedverk er boken The Principles of Scientific Management fra 1911.

Siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var en periode med store teknologiske gjennombrudd. Perioden omtales ofte som den andre industrielle revolusjonen. Nye produksjonsmetoder og nye maskiner gjorde det mulig å effektivisere og oppskalere produksjonen. I likhet med Henry Ford, regnes Taylor for å være blant de viktigste enkeltpersonene i utviklingen av systemer for masseproduksjon i denne perioden. Taylors tilnærming var å lage mer effektive produksjonsprosesser ved å se på arbeidsstokken og maskinparken som et integrert hele. Mennesker og maskiner ble sett på som tannhjul i den samme store maskinen som var hele fabrikken.

Bakgrunn

Frederick Winslow Taylor ble født inn i en forholdsvis velstående familie i 1856 i utkanten av dagens Philadelphia i Pennsylvania, USA. Familien var kvekere. Faren var jurist, og Taylor studerte jus fra 1872 til 1874, men valgte å ikke gå videre med studiene, angivelig på grunn av problemer med synet. I stedet tok han arbeid på gulvet som maskinoperatør i industrien. I 1878 fikk han jobb ved Midvale Steel Company i Philadelphia hvor han raskt steg i gradene og ble arbeidsleder og senere sjefsingeniør. I 1883 fullførte han ingeniørstudier i maskinteknikk som fjernstudent.

Tidsstudier og vitenskapelig ledelse

Det var ved Midvale Steel Company at Taylor utviklet sine ideer om vitenskapelig ledelse. Han så at arbeidere og maskiner ofte stod uvirksomme, og mente at det lå et klart potensiale for effektivisering. I 1882 begynte han med tidsstudier av arbeidernes arbeid og bevegelser. Han gikk detaljert igjennom hele arbeidsprosessen og brøt den ned til sine enkelte oppgaver for så ved hjelp av stoppeklokke målte hvor lang tid det tok for arbeiderne å gjennomføre hver oppgave.

På bakgrunn av dataene han fikk, laget han nye og mer effektive prosedyrer. Produksjonen ble delt opp i spesialiserte arbeidsoppgaver. Samtidig sørget han for at mer ressurser gikk inn i planlegging av produksjonen slik at råvarer og arbeidskraft var på rett sted til rett tid. Men forbedringene handlet ikke bare om å anvende arbeidsstokken mer effektivt. Taylor så hele fabrikken under ett, og var samtidig opptatt av å utvikle bedre verktøy og maskineri. Taylors arbeid bar frukter, og han ble raskt hyret inn av andre fabrikkeiere til lignende oppdrag.

Motstand blant arbeiderene

Taylors ideer var imidlertid ikke like populære over alt. Ved å se på arbeidstokken som maskindeler undervurderte Taylor det menneskelige aspektet i arbeidsledelse, og det gjorde ham til en kontroversiell figur spesielt i fagforeningene. Tidsstudiene ble av mange oppfattet som nedverdigende. Og selv om arbeiderne i mange tilfeller fikk bedre betalt, måtte de samtidig fylle langt tøffere produksjonskvoter og fikk kraftig innskrenket frihet i en arbeidshverdag som ble langt mer monoton og slitsom. Taylors metode krevde at selv de minste detaljer i produksjonen ble avgjort på ledelsesnivå og i planleggingsavdelingen.

Det hjalp nok heller ikke at Taylor, som hadde vokst opp i en forholdsvis velstående familie, ofte viste manglende evne til å identifisere seg med arbeiderne på fabrikken og hverdagen de hadde. Han kunne også bryte ut i raserianfall og være vanskelig å samarbeide med. I 1898 ble han hentet inn av Bethlehem Steel Company for å løse problemene med underkapasitet i fabrikkhallen, men selv om hans arbeid her førte til en dramatisk nedgang i produksjonskostnadene og økning i effektivitet ble han oppsagt i 1901 på grunn av konflikter med både ledelse og arbeidere i bedriften.

Betydning

På 1900-tallet konsentrerte Taylor seg mer om å spre sine ideer gjennom foredrag og skriftlige publikasjoner. Her gjorde han stor suksess. I 1906 ble han valgt til president for American Society of Mechanical Engineers. Samme år ble han tildelt et æresdoktorat ved University of Pennsylvania. Taylor og hans ideer var på dette tidspunktet i ferd med å bli godt kjent i USA.

Hans bok The Principles of Scientific Management fra 1911 gjorde ham verdenskjent. I løpet av kort tid ble den oversatt til en rekke språk, inkluderte russisk og japansk. Lovnaden om store effektiviseringsgevinster møtte interesse hos fabrikkeiere over hele verden, både i vestlige kapitalistiske samfunn og i den kommunistiske delen av verden. Taylors vektlegging av planlegging og system harmonerte godt med kommunistenes ideer om hvordan man skulle organisere industriell produksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Huges, Thomas P. (2004). American Genesis – A Century of Invention and Technological Enthusiasm 1870–1970. The University of Chicago Press. s. 187–203
  • Kanigel, Robert (1997). The One Best Way – Fredric Winslow Taylor and the Enigma of Efficiancy. The MIT Press

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg