Karl Polanyi

Karl Polanyi var en ungarsk økonom, sosialteoretiker og politiker, født i det daværende Østerrike-Ungarn i en jødisk familie.

Polanyi tok juridisk doktorgrad fra universitetet i Budapest. Han var engasjert på venstresiden i ungarsk politikk, men deltok også som offiser i Østerrike-Ungarns hær under første verdenskrig. Fram til 1933, da han flyktet til Storbritannia, redigerte han Østerrikes ledende økonomiske tidsskrift, Der Ösrerreichische Volkswirt. Etter andre verdenskrig flyttet han til USA hvor han en periode underviste ved Columbia University i New York. Da hans kone, Ilona Duczynska, ble nektet innreisetillatelse i USA fordi hun var registrert som kommunist, bosatte de seg omsider i Canada.

Som økonom markerte Polanyi seg med grunnleggende kritikk av økonomifaget, slik de fleste skolene innenfor dette tilskriver markedet stor betydning i alle typer samfunn. I motsetning til dette mente Polanyi at markedsøkonomien (som ellers ulike økonomiske skoler prøver å forstå) tilsvarer en historisk framvekst som umulig kan vare evig. Mer grunnleggende mente Polanyi at økonomi heller bør bety studiet av hvordan befolkningen i alle typer samfunn forsynes med behovsdekkende ressurser. I de fleste samfunn, mente han, skjer dette gjennom andre typer institusjoner enn markedet. Dette perspektivet på hva økonomi er, kalte han substantivisme, et begrep han kontrasterte med formalisme, som i denne sammenhengen betyr å anvende inadekvate markedsmodeller på studiet av økonomien i samfunn der markedet enten ikke eksisterer eller er underordnet andre institusjoner.

Polanyis perspektiv på økonomien skiller seg ikke bare fra klassisk og nyklassisk økonomisk teori i alle deres forgreninger, men også fra marxistisk økonomi der fokus settes på produksjon og produksjonsforhold (og hvordan disse er knyttet til markedet) heller enn på hvordan distribusjonen er institusjonalisert, som hos Polanyi.

Selv om Polanyis teorier aldri fikk stor innflytelse på utviklingen av sosialøkonomi som fag, fikk de raskt stor betydning innen økonomisk historie, samfunnsvitenskapene generelt og spesielt innenfor antropologien, der de fra 1960-tallet kom til å definere et hovedtema innenfor økonomisk antropologi.