Fysiokrater, tilhengere av den fysiokratiske skole, grunnlagt av den franske økonom François Quesnay.

Deres krav var: La produksjon og omsetning foregå fritt (Laissez faire, laissez passer!). De gav den teoretiske begrunnelse for tidens økonomiske frigjøringsarbeid og bidrog derved til at de indre tollmurer falt, og at monopolerprivilegier og laug ble opphevet.

Quesnay gav sin lære betegnelsen fysiokrati, ut fra det synspunkt at det var naturens skapende kraft som dannet grunnlaget for menneskenes eksistens. Quesnay fremholdt videre at antallet personer som kunne eksistere uten selv å drive jordbruk, var bestemt av avviket mellom jordens avkastning, og hva jorddyrkerne selv måtte fortære av levnetsmidler.

Denne lære om jordens produktive kraft dannet samtidig begrunnelsen for at all skatt skulle ilegges jordbrukets netto-overskudd. Disse synspunkter ble for første gang fremlagt av Quesnay i 1758.

For øvrig ønsket fysiokratene at de økonomiske krefter måtte komme til å utfolde seg fritt, siden samfunnet var underkastet evig gyldige, uforanderlige lover.

De fremste fysiokrater var, foruten Quesnay, Anne Robert Jacques Turgot, Mercier de la Rivière, Dupont de Nemours, abbed Beaudeau og Marquis de Mirabeau.

Fysiokratene holdt regelmessige klubbmøter og utgav fra 1767 et eget tidsskrift, Éphémérides économiques. Det ble forbudt i 1772, men 1774 ble fysiokratenes storhetstid, idet Turgot ble utnevnt til minister. Turgot ville frigi kornhandelen, oppheve laugssystemet og forberedte samtidig en beskatningsform som ville frata godseierne en betydelig del av deres inntekter. Turgot ble imidlertid avskjediget som minister i 1776, og fysiokratenes reformforsøk ble derved stanset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.