fysiokrater

Artikkelstart

Fysiokrater er tilhengere av den fysiokratiske skolen, som ble grunnlagt av den franske økonomen François Quesnay. Deres krav var: La produksjon og omsetning foregå fritt (Laissez faire, laissez passer!). De ga den teoretiske begrunnelsen for tidens økonomiske frigjøringsarbeid og bidro derved til at de indre tollmurene falt, og at monopoler, privilegier og laug ble opphevet.

Faktaboks

Uttale
fysiokrˈater

Lære

Quesnay ga sin lære betegnelsen fysiokrati, ut fra det synspunktet at det var naturens skapende kraft som dannet grunnlaget for menneskenes eksistens. Han fremholdt videre at antallet personer som kunne eksistere uten selv å drive jordbruk, var bestemt av avviket mellom jordens avkastning, og hva jorddyrkerne selv måtte fortære av levnetsmidler.

Denne læren om jordens produktive kraft dannet samtidig begrunnelsen for at all skatt skulle ilegges jordbrukets netto-overskudd. Disse synspunktene ble for første gang fremlagt av Quesnay i 1758.

For øvrig ønsket fysiokratene at de økonomiske kreftene måtte komme til å utfolde seg fritt, siden samfunnet var underkastet evig gyldige, uforanderlige lover.

De fremste fysiokratene var, foruten Quesnay, Anne Robert Jacques Turgot, Mercier de la Rivière, Dupont de Nemours, abbed Beaudeau og Marquis de Mirabeau.

Aktivitet

Fysiokratene holdt regelmessige klubbmøter og utga fra 1767 et eget tidsskrift, Éphémérides économiques. Det ble forbudt i 1772, men 1774 ble fysiokratenes storhetstid, idet Turgot ble utnevnt til minister. Turgot ville frigi kornhandelen, oppheve laugssystemet og forberedte samtidig en beskatningsform som ville frata godseierne en betydelig del av deres inntekter. Han ble imidlertid avskjediget som minister i 1776, og fysiokratenes reformforsøk ble derved stanset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg