Stavanger

Kommunevåpen

Plassering

Areal (km²): 68

Innbyggertall: 123850 (2010)

Administrasjonssenter: Stavanger

Fra Stavanger havn.

Parti fra Vågen. De gamle sjøhusene ble bygd på 1800-tallet og er senere restaurert. I dag finnes mange av byens utesteder her. På høyden bak sjøhusene sees Valbergtårnet, påbegynt 1850. Arkitekt var C. H. Grosch. Valbergtårnet ble brukt som vakttårn frem til 1922.

Stavanger domkirke.

Stavanger (sentrumskart) (bilde)

Stavanger (kart over Stavanger-området) (bilde)

Stavanger, kommune i Rogaland fylke, på vestsiden av Gandsfjordens munning, omfatter også øyene nord for munningen. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1965, da den tidligere bykommunen Stavanger ble utvidet med hele Madla, samt øyene og fastlandet vest for Gandsfjorden av Hetland. Den er landets fjerde folkerikeste kommune, og tettstedet Stavanger/Sandnes er landets tredje største tettsted.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1939) har en gull avkvistet vinranke med blad mot en blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i byseglet fra 1591 og henspiller på første stavelse i navnet.

Navnet

Navnet kommer av norrønt Stafangr, sammensatt av stafr, 'stav', og angr, 'fjord', sikter antakelig til det rette fjordløpet inn til Vågen; stafr kan også knyttes til Valbergets bratte skrent øst for Vågen.

Natur

Berggrunnen består overveiende av omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilur (fyllitt), for størstedelen dekket av betydelige, glasiale løsmasser. Landskapet er lavt og bølgende, høyeste punkter er Jåttånuten (138 moh.), 7 km sør for bysenteret, og Ullandhaug (137 moh.), vel 3 km sørvest for bysenteret. Bysenteret ligger rundt Vågen, en liten bukt som skjærer seg sørøstover fra Byfjorden. Fra Vågen går en forsenkning videre mot sørøst til Hillevågsvatnet, en nordvestgående bukt av Gandsfjorden.

Bosetning

Næringsliv

Samferdsel

Bybeskrivelse

Bysenteret ligger ved Vågen, nord for Breiavatnet og jernbanestasjonen. Det sentrale handelsstrøk er i et område med stort sett eldre trebebyggelse med trange, sjarmerende gater, øst og sørøst for Vågen, med Kirkegata som viktigste forretningsgate. Ved nordenden av det idylliske Breiavatnet ligger domkirken, et av landets fineste og best bevarte bygg fra middelalderen. Inntil denne lå bispegården, hvis grunnmur Kongsgård skole antakelig er bygd på. En omfattende fornyelse i utkantene av det gamle bysenteret, særlig rundt Torget mellom domkirken og Vågen, har sterkt forandret sentrums utseende, men flere verdifulle, eldre miljøer er bevart, f.eks. Straen vest for Vågen (Gamle Stavanger), som for størstedelen er boligområde.

Nær sentrum ligger østre bydel, som sammen med det gamle bysenteret er skilt fra det øvrige fastlandet med den markerte forsenkningen mellom Hillevågsvatnet og Vågen. I denne går Rv. 44 og jernbanen sørover. Noe vest for sentrum ligger Kielland-familiens Ledaal, som nå er kongebolig, representasjonslokale for byen og museum. I sørvest ligger nærmest sentrum bydelen Våland, på et høydedrag med vidt utsyn, og lenger ute Mosvatnet med friluftsområder. Øst og sør for Mosvatnet ligger de nye bydelene Bekkefaret og Tjensvoll, som avgrenses i sør av Ullandhaug også med betydelige friluftsområder. Ved Rv. 44 (Lagårdsveien) sør for bysenteret ligger kontorene til fylkesmannen og fylkeskommunen. Bydelen Hillevåg, utenfor munningen av Hillevågsvatnet, var sentrum i den tidligere Hetland kommune. Her finnes for øvrig betydelig industri. Jernbanen og Rv. 44 fortsetter videre sørover langs Gandsfjorden; her ligger boligområder. I Hinnavågen et større anlegg for bygging av oljeproduksjonsplattformer og på Forus på grensen til Sandnes et større område for industri og annen næringsvirksomhet, særlig i forbindelse med oljevirksomheten med bl.a. Statoils hovedsete. Her er også et forretnings- og servicesenter. Oljedirektoratet ligger på Ullandhaug, mellom Stavanger og Forus.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Historie

Anbefalte lenker

• Europeisk kulturhovedstad 2008
• Stavanger kommunes nettsider