Husbukk, billeart i familien trebukker. Billen er gråbrun med to lyse tverrbånd på dekkvingene og to svarte, glinsende vorter på brystet. Lengden er 10–15 mm. Larven er gulhvit og kølleformet.

På den varmeste tiden om sommeren forlater billen det trevirke den har utviklet seg i, og kan da fly over til nye bygninger og legge egg der. Den velger særlig materialer som ikke er malt eller beskyttet på annen måte. Hunnen kan strekke ut sitt eggleggingsrør og plassere eggene opptil 20 mm inne i vedsprekker. Larvene lever i veden hvor de borer ut ganger. Boremel kastes ikke ut, men blir presset sammen i gangen. Bare rett bak larven er gangen tom for mel. Det ytterste laget av veden blir ikke ødelagt. Det kan derfor være svært vanskelig å påvise angrepene de første årene, men etter flere års angrep vil ofte yttersjiktet av veden falle av og røpe skadene. Da er det som regel også kommet flygehull. Før den tiden kan man allikevel avsløre husbukklarvene. I sommertiden, når aktiviteten er stor, vil man lett kunne høre dem når kjevene risper i veden. Lyden, som er meget karakteristisk, er ofte det første tegnet på et angrep.

Et annet tegn på angrep er de ujevnhetene som etter hvert dannes på overflaten av bjelker og bord. De minner om konturene av blodårer (slik man ofte ser på eldre menneskers armer og ben). Årsaken til dette er at larvene ofte gnager gangene sine under det ytterste sjiktet av veden. Melet som samler seg i gangen, tar så til seg fuktighet, og sprenger ut gangen, slik at den blir synlig som en forhøyning på vedoverflaten. Når man streker på tvers av veden med en kniv, vil det skjæres hull på overflaten, og boremel faller ut. Larvene kan fortsette å ete i en bjelke til praktisk talt all splintveden er fortært. Dersom en bjelke ikke består av tilstrekkelige mengder kjerneved, vil den derfor lett kunne brekke som følge av skadene. Når larvene er utvokst, forpupper de seg inne i veden. Utviklingen fra egg til bille tar trolig fra 6 til 12 år her i landet, tiden avhenger av vedens næringsinnhold og klimaforholdene.

I Norge finnes den særlig i kystdistriktene fra Larvik til Kristiansand, i Telemark innover til Notodden og Bø, og i indre fjordstrøk på Vestlandet og Møre. I disse strøkene er den et alvorlig skadedyr på bartrevirke i bygninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.