Flatkjuke er en art i gruppen poresopper og hører til rekken stilksporesopper. Den er  flerårig og trehard. 

Fruktlegemet er oftest halvsirkelformet og kan ha en radius på opptil 30-40 cm. Overflaten er mørk brun, men blir ofte kanelbrun og pudret av sporer (se nedenfor).  Undersiden har meget små porer og er først hvit og blir brun ved riping eller berøring.

I dette stadium egner den seg godt til skriving av navn eller for tegning, derav det engelske navnet ”The artists conk”. Ved tørking eller aldring blir poreflaten jevnt brun. 

Sporene er ytterst karakteristiske ved at de er elliptiske med en liksom avskåret topp (trunkert), hvor sporeveggen er dobbel med en indre, brun og vortete tykk vegg på hvilken det er avsatt en tynn gjennomskinnelig vegg. Denne sporeformen er helt spesifikk for hele flatkjukefamilien.

Voksestedet er løvtrær, sjeldent på gran og arten er spredt langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag, men har en vid utbredelse på hele den nordlige halvkule.  Arten har hvitråte med stor produksjon av lignaseenzymer, og brukes derfor i forskning for nedbrytning av lignin i trevirke, for derved å kunne produsere cellulose uten kjemisk behandling.

Sporespredningen er meget spesiell ved at de forholdsmessig store sporene er elektrisk ladet når de skytes ut fra basidiene. Poreveggen har samme ladning, slik at sporene derved styres nøyaktig inn mot sentrum av porene, ut fra prinsippet av like landinger frastøter hverandre. Imidlertid når noe av fruktlegemet er én ladning, så må en annen del ha motsatt ladning for å opprettholde nøytralitet. Hos flatkjuke er det hattoverflaten, og sporene blir derfor i milliontall tiltrukket overflaten og danner det karakteristiske kanelbrune pudderet en så ofte ser på flatkjuka.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.