krystallisasjon

Krystallisasjon. Oslo-krystallisatoren, utviklet av det norske selskapet Krystal A/S, muliggjør fremstilling av krystaller av ensartet størrelse, og har fått stor utbredelse.

Krystallisasjon av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Krystallisasjon, dannelse av krystaller av et materiale fra gassformig, flytende eller oppløst tilstand. Krystaller har vanligvis større renhet enn det medium de dannes fra.

Faktaboks

Uttale
krystallisasjˈon

Krystallisasjon betegner en kjemiteknisk enhetsoperasjon der et løst stoff først felles ut som krystaller fra en løsning av stoffet. Siden fjernes krystallene fra den gjenværende, oftest mer urene, løsningen (moderluten) ved filtrering eller sentrifugering. Til slutt vaskes de.

Prosess

For at krystallisasjon skal komme i stand, må konsentrasjonen av stoffet i løsning overskride løseligheten. Dette betyr at løsningen må overmettes. Løseligheten av de fleste stoffene øker med temperaturen. Overmetning kan derfor oppnås ved avkjøling av løsningen, men konsentrering ved inndamping benyttes også. Ofte anvendes begge deler vekselvis for å få mest mulig utkrystallisert fra en løsning.

Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. I enkelte tilfeller tilsettes krystallkim utenfra.

Anvendelse

Ved krystallisasjon er det ofte mulig å oppnå et kjemisk stoff med stor renhet, tiltalende utseende og som er lett å transportere, pakke og lagre. Tendens til sammenbaking av hygroskopiske krystaller kan motvirkes ved pudring med et inert materiale (f.eks. bordsalt med magnesia).

Industrielle krystallisatorer er, alt etter stoffet som skal krystalliseres, utstyrt med kjøleinnretninger, fordampere eller vakuumanlegg (for adiabatisk avkjøling og inndamping).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg