Krystallisasjon, dannelse av krystaller av et materiale fra gassformig, flytende eller oppløst tilstand. Krystaller har vanligvis større renhet enn det medium de dannes fra.

Krystallisasjon betegner en kjemiteknisk enhetsoperasjon der et løst stoff først felles ut som krystaller fra en løsning av stoffet. Siden fjernes krystallene fra den gjenværende, oftest mer urene, løsningen (moderluten) ved filtrering eller sentrifugering, og til slutt vaskes de.

For at krystallisasjon skal komme i stand, må konsentrasjonen av stoffet i løsning overskride løseligheten, dvs. løsningen må overmettes. Løseligheten av de fleste stoffene øker med temperaturen. Overmetning kan derfor oppnås ved avkjøling av løsningen, men konsentrering ved inndamping benyttes også. Ofte anvendes begge deler vekselvis for å få mest mulig utkrystallisert fra en løsning.

Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. I enkelte tilfeller tilsettes krystallkim utenfra.

Ved krystallisasjon er det ofte mulig å oppnå et kjemisk stoff med stor renhet, tiltalende utseende og som er lett å transportere, pakke og lagre. Tendens til sammenbaking av hygroskopiske krystaller kan motvirkes ved pudring med et inert materiale (f.eks. bordsalt med magnesia).

Industrielle krystallisatorer er, alt etter stoffet som skal krystalliseres, utstyrt med kjøleinnretninger, fordampere eller vakuumanlegg (for adiabatisk avkjøling og inndamping).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.