Automatstål er stål som er beregnet på maskinering i automatmaskiner. De er tilsatt legeringselementer som virker forsprøende på stålet og bryter sponen som dannes under den skjærende bearbeidingen. Sponen blir derfor kort og usammenhengende, og den lar seg lett fjerne uten å forstyrre maskineringsprosessen.
Automatmaskiner er verktøymaskiner som arbeider mer eller mindre automatisk uten kontinuerlig tilsyn, og som benyttes for masseproduksjon av komponenter som skruer, pinner, bolter, muttere, tannhjul, skiver og nipler. De er CNC-styrte, det vil si de styres numerisk ved bruk av datamaskiner (Computer Numerical Controlled machines). Eksempler er CNC-dreiebenker, -fresemaskiner og -boremaskiner.
Det er viktig at spon som dannes under bearbeiding i CNC-maskiner, ikke er lange spiraler som kan vikle seg inn i verktøyet. Stål for bearbeiding i automatmaskiner er derfor tilsatt sponbrytende legeringselementer. Svovel, fosfor og bly i mengder på noen få tidels vektprosent er de mest kjente, men også elementer som selen, tellur og vismut blir benyttet. Svovel danner sammen med mangan MnS-inneslutninger som virker bruddanvisende slik at sponen brytes opp. Bly-inneslutninger har en tilsvarende virkning. Fosfor danner sammen med jern små partikler av Fe3P som virker forsprøende (en type kaldskjørhet). I tillegg til den sponbrytende effekten virker MnS- og Pb-inneslutninger smørende under bearbeidingen, og dette senker temperaturen og slitasjen på den skjærende eggen til verktøyet.
Automatstål inneholder som oftest 0,05-0,50 vektprosent karbon og inkluderer lavkarbon C-Mn-stål, seigherdingsstål, verktøystål og rustfrie stål. Det rustfrie stålet med best maskinerbarhet er AISI 303 (AISI = American Iron and Steel Institute). Det inneholder svovel (eller selen), men har ellers nesten samme kjemiske sammensetning som den mest produserte rustfri-kvaliteten AISI 304. Svovelinnholdet nedsetter stålets korrosjonsmotstand. Generelt har tilsettingselementene også en negativ virkning på automatstålenes seighet og sveisbarhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.