(av ferro-), en vanlig form for magnetisme som forekommer i jern og som kjennetegnes ved at stoffet påvirkes sterkt av en magnet. Mer presist er ferromagnetiske stoffer karakterisert ved en relativ permeabilitet mye større enn 1, i praksis mellom 1,1 og 106. Ved oppvarming forsvinner den ferromagnetiske egenskap, og stoffet blir paramagnetisk. Den temperatur dette inntreffer ved, kalles stoffets curietemperatur. Ved avkjøling under curietemperaturen blir stoffet igjen ferromagnetisk. Definisjonsmessig er en ferromagnet kjennetegnet ved parallell samvirkning av de atomære enkeltmagnetene. Se figur.

Ved romtemperatur er bare tre grunnstoffer ferromagnetiske: jern, kobolt og nikkel. Disse har plass ved siden av hverandre i grunnstoffenes periodesystem og er karakterisert ved at atomenes 3d-skall er delvis fylt med elektroner. Den magnetiske egenskap skyldes disse elektronene. To av de sjeldne jordartsgrunnstoffene, gadolinium og dysprosium, er også svakt ferromagnetiske med curietemperatur på henholdsvis 16 °C og −192 °C. For disse stoffene tilskrives magnetismen elektronene i et delvis fylt 4f-skall. Også mange legeringer og kjemiske forbindelser er ferromagnetiske. Enkelte legeringer hvor det ikke inngår noe ferromagnetisk stoff, spesielt noen manganlegeringer, er likevel ferromagnetiske. Se også ferromagnetiske materialer.

Nær beslektet med ferromagnetisme er fenomenene antiferromagnetisme og ferrimagnetisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.