lagermetaller

Lagermetaller, antifriksjonsmetaller, metaller og legeringer som brukes til lagerfôringer og -skåler for å redusere friksjonen ved glidende bevegelse.

Viktige egenskaper hos lagermetaller er evne til å motstå fastskjæring under kritiske forhold, motstandskraft mot utmatting under vekselbelastning, evne til å bære et høyt flatetrykk, og evne til å feste til egnede underlag i lageret. Vekten på kravene varierer med bruken, og antall handelsførte lagermetaller er derfor meget stort.

1) Legeringer på tinnbasis, eksempelvis 89 % tinn, 7,5 % antimon, 3,5 % kobber, som anvendes mye i bilmotorer. Etter oppfinneren I. Babbitt kalles gruppen ofte babbittmetall eller babbitts, og pga. den lyse fargen også hvitmetall. 2) Billigere lettmetaller på blybasis, f.eks. 83 % bly, 15 % antimon, 1 % tinn, 1 % arsen, har noenlunde samme bruksområde. 3) Lagerbronse, f.eks. av sammensetning ca. 80 % kobber, 15–20 % tinn, 1 % fosfor, anvendes ved høy belastning, særlig for langsom bevegelse. 4) Kobber–bly-legeringer, f.eks. 76 % kobber, 24 % bly, har høy utmattingsfasthet og brukes bl.a. i fly- og bilindustrien. 5) Legeringer på aluminiumbasis, f.eks. 90,5 % aluminium, 6,5 % tinn, 1 % kobber, 0,5 % nikkel, 1,5 % silisium, som har høy utmattingsfasthet.

For spesielle formål, spesielt i flyindustrien, brukes rent sølv belagt med bly og derpå med bly-tinnlegering eller med indium.

Lagermetaller kan forarbeides til ønsket form ved støping og maskinering, eller ved pressing og sintring av pulverformet materiale (se pulvermetallurgi). Den siste metoden kan også brukes til fremstilling av selvsmørende lagermetaller, f.eks. av type 4, ved valg av betingelser som gir sammenhengende porer.