Duralumin, evt. dural, varmherdbare aluminiumlegeringer. Opprinnelig betegnet duraluminium én aluminiumlegering, utviklet 1909, som inneholdt ca. 4 % kobber og mindre mengder magnesium og mangan. Denne varmherdbare legeringen fikk stor betydning for flyteknikken, og den ble brukt både i luftskip (zeppeliner) og i fly allerede under den første verdenskrig.

Duralumin er nå samlebetegnelse for varmherdbare aluminiumlegeringer, ofte av lignende type som den opprinnelige, men til dels også for legeringer uten kobber. Duralumin oppnår høy styrke og hardhet etter varmebehandling som består i oppvarming (såkalt innherding) etterfulgt av lagring ved romtemperatur (utherding). Lagringsperioden kalles også eldning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.