Loddebolt og loddetinn av . CC0 Public Domain

lodding

Lodding er sammenføyning av metalliske deler ved hjelp av et tilsettmateriale (et loddemetall – ofte loddetinn) som har lavere smeltepunkt enn materialene som skal sammenføyes.
Av /istockphoto.com.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Loddebolt, antakelig fra starten av 1900-tallet. Hodet, som er av kobber, må varmes opp separat før loddingen kan begynne. Skaftet er av jern (som leder varme mindre godt enn kobberet) og er utstyrt med et dreid trehåndtak. Denne typen loddebolter ble blant annet brukt i verkstedindustrien, til båtbygging, og i den tidlige hermetikkindustrien til forsegling av hermetikkbokser.
Av /Digitaltmuseum.
Lisens: CC BY SA 3.0
Loddelampe til oppvarming av loddebolt og arbeidsstykke, antagelig fra 1920-årene. Loddebolten er lagt i et stativ oppå apparatet, med kobberhodet plassert rett foran lampeåpningen.
Av /digitaltmuseum.no.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Lodding, sammenføyning av metalliske deler ved hjelp av et tilsettmateriale (loddemetall) som har lavere smeltepunkt enn delene (grunnmaterialet) som skal sammenføyes. Delene som er plassert i innbyrdes riktig stilling, oppvarmes til loddemetallet smelter og trenger inn i fugen mellom delene uten at grunnmaterialet smelter. Tilsettmaterialet må fukte fugeflatene og feste seg («heftes») til disse etter nedkjøling og størkning.

Faktaboks

Etymologi

fra middelnedertysk loden

De fleste metaller kan loddes, men tilsettmaterialer og flussmiddel må velges så de passer til grunnmaterialet. Et vanlig tilsettmateriale er loddetinn, som er en legering av tinn og bly.

Lodding er en mye brukt produksjonsmetode i for eksempel elektronisk industri og i bilindustrien ved produksjon av smådeler. Avanserte automatiserte loddemaskiner gir høy produktivitet og kvalitet.

Loddemetoder

Man skiller mellom hardlodding, myklodding (bløtlodding) og sveiselodding. Ved myklodding kan loddestedet varmes lokalt med en loddebolt eller loddelampe. Til hardlodding brukes gjerne en gassbrenner (propan, acetylen) med oksygen. Dette kan utføres for hånd, men også automatisert i serieproduksjon.

Hardlodding

Ved hardlodding har tilsettmaterialet en smeltetemperatur høyere enn 450 °C. Fugen mellom delene må være en trang spalte slik at smeltet tilsettmateriale blir trukket inn i denne ved kapillarvirkning.

Myklodding

Til myklodding brukes ofte loddebolter. Bildet viser en loddestasjon med regulerbar temperatur for loddebolten.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Til myklodding brukes tilsettmaterialer med smeltepunkt under 450 °C, og forbindelsene blir vanligvis svakere enn ved hardlodding.

Sveiselodding

Sveiselodding skjer ved trinnvis å fylle en åpen fuge med smeltet tilsettmateriale med en teknikk som ligner gassveising. Tilsettmaterialet har da vanligvis smeltepunkt over 450 °C.

Andre metoder

Andre oppvarmingsmetoder er for eksempel:

  • ovnslodding
  • dyppelodding, hvor delene dyppes ned i et bad av smeltet tilsettmateriale
  • motstandslodding med lokal oppvarming av loddestedet ved strømgjennomgang (varmeutvikling skjer på grunn av elektrisk resistans)
  • induksjonslodding med lokal oppvarming med høyfrekvent vekselstrøm i en induksjonsspole

Tilsettmateriale

Loddetinn har forskjellig smeltetemperatur ut fra blandeforholdet mellom tinn og bly. Det finnes også blyfri loddetinn, der små mengder kobber og sølv er blandet inn i legeringen.
Loddetinn
Av /istockphoto.
Lisens: CC0 Public Domain

Vanlig brukt tilsettmateriale for myklodding er en legering av tinn og bly som kalles loddetinn. Forskjellige blandeforhold gir forskjellig smeltetemperatur. Et vanlig blandeforhold er 60 prosent tinn og 40 prosent bly, som gir et smeltepunkt på 185 oC.

Næringsmiddelloven forbyr bruk av blyholdig tilsettmateriale ved lodding av emballasje for, eller deler som kommer i kontakt med, næringsmidler. For slike formål brukes rent tinn.

Tilsettmaterialer betegnes ofte etter hovedbestanddelen (tinnlodd, sølvlodd, messinglodd og lignende).

Flussmiddel

For å få god forbindelse må fugeflatene være metallisk rene. Dette krever som regel rensing med et flussmiddel (loddepasta, loddevann) som fjerner metalloksider på grunnmaterialet. Flussmiddelet plasseres ofte ved fugen og flyter inn i spalten før loddemetallet. I vanlig loddetinntråd er fluksen (flussmiddelet) lagt inne i kanaler i tråden. Etter lodding må flussmiddelrester fjernes for å hindre at forbindelsen ødelegges av korrosjon.

Industriell lodding av store serier utføres ofte i ovn med beskyttelsesatmosfære som løser oksider og hindrer lufttilgang, eller i vakuum. Flussmiddel er da unødvendig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg