Lodding, sammenføyning av metalliske deler ved hjelp av et tilsettmateriale (loddemetall) som har lavere smeltepunkt enn delene (grunnmaterialet) som skal sammenføyes. Delene som er plassert i innbyrdes riktig stilling, oppvarmes til loddemetallet smelter og trenger inn i fugen mellom delene uten at grunnmaterialet smelter. Tilsettmaterialet må fukte fugeflatene og hefte til disse etter nedkjøling og størkning. Man skiller mellom hardlodding, myklodding (bløtlodding) og sveiselodding.

Ved hardlodding har tilsettmaterialet en smeltetemperatur høyere enn 450 °C. Fugen mellom delene må være en trang spalte slik at smeltet tilsettmateriale blir trukket inn i denne ved kapillarvirkning.

Til myklodding brukes tilsettmaterialer med smeltepunkt under 450 °C, og forbindelsene blir vanligvis svakere enn ved hardlodding.

Sveiselodding skjer ved trinnvis å fylle en åpen fuge med smeltet tilsettmateriale med en teknikk som ligner gassveising. Tilsettmaterialet har da vanligvis smeltepunkt over 450 °C.

For å få god forbindelse må fugeflatene være metallisk rene. Dette krever som regel rensing med et flussmiddel (loddepasta, loddevann) som fjerner metalloksider på grunnmaterialet. Flussmiddelet plasseres ofte ved fugen og flyter inn i spalten før loddemetallet. I vanlig loddetinntråd er fluksen (flussmiddelet) lagt inne i kanaler i tråden. Etter lodding må flussmiddelrester fjernes for å hindre at forbindelsen ødelegges av korrosjon. Industriell lodding av store serier utføres ofte i ovn med beskyttelsesatmosfære som løser oksider og hindrer lufttilgang, eller i vakuum. Flussmiddel er da unødvendig.

De fleste metaller kan loddes, men tilsettmaterialer og flussmiddel må velges så de passer til grunnmaterialet. Vanlig brukt tilsettmateriale for myklodding er en legering av 60 % tinn og 40 % bly (loddetinn). Næringsmiddelloven forbyr bruk av blyholdig tilsettmateriale ved lodding av emballasje for, eller deler som kommer i kontakt med, næringsmidler. For slike formål brukes rent tinn. Tilsettmaterialer betegnes ofte etter hovedbestanddelen, tinnlodd, sølvlodd, messinglodd o.l. Ved myklodding kan loddestedet varmes lokalt med loddebolt eller loddelampe. Til hardlodding brukes gjerne en gassbrenner (propan, acetylen) med oksygen. Dette kan utføres for hånd, men også automatisert i serieproduksjon.

Andre oppvarmingsmetoder er ovnslodding; dyppelodding, hvor delene dyppes ned i et bad av smeltet tilsettmateriale; motstandslodding med lokal oppvarming av loddestedet ved strømgjennomgang; induksjonslodding med lokal oppvarming med høyfrekvent vekselstrøm i en induksjonsspole.

Lodding er en meget anvendt produksjonsmetode i f.eks. elektronisk industri og i bilindustrien ved produksjon av smådeler. Avanserte automatiserte loddemaskiner gir høy produktivitet og kvalitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.