hardmetall

Sagbladet Widia (WIe DIAmant, tysk for 'som diamant') har innlegg av wolframkarbid.
Widia sagblad av . CC BY 3.0

Hardmetall, hardt og varmebestandig materiale som består av en metallisk grunnmasse (vanligvis kobolt, nikkel eller legeringer av dem) med innleirede harde partikler av wolframkarbid, titankarbid og andre karbider, i sjeldnere tilfeller borider, nitrider eller andre harde forbindelser.

Materialet er med andre ord, til tross for navnet, strengt tatt ikke et metall. I en viss utstrekning forener materialet partiklenes hardhet, styrke og temperaturbestandighet med grunnmassens duktilitet og ledningsevne (konduktans).

Bruksområde

Hardmetall har sitt viktigaste bruksområde i eggverktøy som skal arbeide under sterk lokal oppvarming, for eksempel skjær på dreiestål, eller i verktøy som skal arbeide i materialer som gir sterk slitasje, for eksempel bergbor.

Hardmetall brukes også som konstruksjonsmateriale under forhold som krever høy styrke ved høy temperatur.

Fremstilling

Normalt fremstilles hardmetall ved pressing av de pulverformige komponentene til ønsket form etterfulgt av sintring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg