Intermetalliske forbindelser, også kalt intermetalliske faser eller legeringer, er forbindelser metaller danner med hverandre. Forbindelser mellom metaller og ikke-metaller (som silisium, germanium, fosfor, arsen og antimon regnes også med når de er metalliske. Enkle kjemiske valensregler gjelder ikke for disse forbindelsene. Eksempler er NaHg2, CaSn3, Cu5Zn8.

Tidligere ble forbindelser med variabel sammensetning kalt berthollider og forbindelser med støkiometrisk sammensetning daltonider.  I f.eks. fasen CuZn (Cu50Zn50), kan kobberinnholdet økes til henimot 54 atomprosent (Cu54Zn46), men det er fortsatt en  homogen fase og ikke en tofaseblanding av Cu og CuZn.

Ofte er det liten forskjell i elektronegativitet mellom grunnstoffene som inngår i intermetalliske forbindelser. Slike forbindelser har ofte ikke-støkiometrisk sammensetning, og de kan eksistere over et vidt homogenitetsområde.

Et karakteristisk trekk ved intermetalliske forbindelser er at deres egenskaper ikke avviker særlig sterkt fra egenskapene til grunnstoffene de er satt sammen av. Dette gjelder metallisk glans, hardhet, elektrisk og termisk konduktans (ledningsevne), krystallstruktur m.m.

Intermetalliske forbindelser brukes ofte i materialer med stor spennvidde både når det gjelder bruk og egenskaper. Eksempler er: lettmetalllegeringer basert på aluminium og/eller magnesium (der utfellinger på korngrenser kan være avgjørende for mekaniske egenskaper), legeringer basert på jern med tilsats av krom og nikkel, tannlegeringer basert på amalgamer, myntlegeringer, messing, bronse, magneter og superledere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.