Modning er en fase i utviklingen hos frø og frukter som klargjør dem for frøspredning. Frø tørker inn, får harde frøskall og danner nesten uten unntak opplagsnæring. Tørre frukttyper tørker inn og sprekker eventuelt opp, mens saftige frukttyper blir myke, lett fordøyelige, søte og gjerne fargerike, noe som fører til at de som oftest blir spist av dyr som dermed sprer frøene.
Modnende frukter endrer ofte farge. Her er fruktene hos svarthyll, som går fra grønt til rødt via lilla til blåsvart under modning. Frukter i ulike stadier ses øverst i bildet.
Av
R. A. Nonenmacher/Wikimedia Commons.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Frømodning
Kimen, plantens embryo, vokser gjennom celledeling i det umodne frøet. Frømodningen begynner når denne veksten slutter.
Opplagsnæring
I de fleste frø dannes det proteiner, fett og stivelse inne i det modnende frøet fra aminosyrer, fettsyrer, druesukker og fruktose. Disse næringsstoffene lagres enten i kimen eller i et vev kalt frøhvite (endosperm og/eller perisperm).
Mengden proteiner, fett og stivelse i frø varierer fra art til art. Hvete, rug og de andre kornsortene er eksempler på arter der det meste av næringen i frøet er lagret i form av stivelse. Raps, solsikke, hassel og bøk er noen eksempler på arter med fettrike frø. Proteinrike frø finnes for eksempel hos gresskar (Cucurbita pepo) og belgfrukter.
Herding og inntørking
Frøskallet hos et modnende frø herdes slik at kimen beskyttes. Frøet tørker også inn under modningen. Et modent frø har 10 prosent eller mindre igjen av sin opprinnelige vannmengde. I takt med at frøet blir tørrere, synker stoffskiftet. Frøet går inn i en hviletilstand med svært lav respirasjon. Frø kan overleve meget lenge i denne tilstanden under kulde og tilstrekkelig tørke. Det lave vanninnholdet beskytter også frøet mot angrep fra sopp og mikroorganismer. Hos noen arter må frøet også gjennomgå enda en modning, såkalt ettermodning, for å spire. Ettermodning kan for eksempel settes i gang av kuldeperioder, slik at frøet spirer først etter at vinteren er over.
Fruktmodning
En frukt gjennomgår tre faser i sin utvikling – vekst, modning og aldring. Modningen begynner som regel før veksten er avsluttet. Modning er en aktiv prosess, mens aldring er den påfølgende nedbrytningen av frukten der cellene etter hvert dør. Modning av frukt går raskere ved høy temperatur, lav luftfuktighet og lavt innhold av karbondioksid i lufta rundt frukten.
Frukter kan ha modnende vev som ikke er en del av fruktbladene (den egentlige frukten). Fruktkjøttet i eplefrukter er for eksempel dannet fra blomsterbunnen, og fruktkjøttet i litchi, som blir søtere i moden tilstand, er egentlig en frøkappe.
Fargeendring og inntørking
Hos mange saftige frukter skjer det en fargeendring under modningen, oftest ved nedbrytning av det grønne klorofyllet og syntese av gule, oransje eller røde karotenoider eller av antocyaniner.
Hos tørre frukttyper tørker fruktveggene inn. Nøtter og smånøtter åpner seg ikke, mens kapsler (inkludert belger og skulper) og belgkapsler åpner seg langs en eller flere sømmer etter hvert som inntørkingen får dem til å sprekke opp. Nøtteskulper og nøttebelger er et unntak – de er kapsler som ikke åpnes ved modning.
Nedbrytning av stoffer under modning
Fruktkjøttet i umodne saftige frukter inneholder ulike mengder med stivelse, organiske syrer og fettstoffer. Under modningen brytes disse stoffene ned til enkle sukkerarter og sukrose. Hvilke sukkerarter som dominerer varierer fra art til art. Hos eple og pære er fruktose den dominerende sukkerarten, mens for eksempel druer og kirsebær har omtrent like mye fruktose og druesukker. Sukrose ser ut til å spille en mindre rolle i mange modne frukter. Ananas, appelsin, vindrue og mange andre bær er eksempler på arter der innholdet av organiske syrer, særlig eplesyre og sitronsyre, er høyt i fruktkjøttet. Avokado er et eksempel på en frukt som har et høyt innhold av fettstoffer i umoden tilstand.
Pektinstoffer i midtlamellen mellom celler i saftige frukter løses opp under modning, noe som gjør at fruktkjøttet får en løsere struktur og blir melent. Det dannes også smaksstoffer og flyktige luktstoffer som gir fruktene aroma.
Hormonpåvirkning
Modningen av frø og frukt er korrelert gjennom aktivitet av hormoner. For eksempel stimuleres proteinsyntesen i modnende frø av abscisinsyre. Etylen er et annet plantehormon som er godt kjent for sin rolle knyttet til modning. Noen frukter, som eplefrukter, tomat, banan og fersken, produserer store mengder etylen under modning og har en modning som i høy grad stimuleres av dette hormonet. Hos slik frukt øker respirasjonen sterkt under påvirkning av etylen, slik at cellenes prosesser går raskere. Denne fasen med økt respirasjon kalles klimakteriet, og frukt med denne formen for modning kalles klimakterisk frukt. Man mente tidligere at klimakteriet var en del av aldringen hos klimakterisk frukt, men det har senere vist seg å være en aktiv prosess med enzymsynteser som krever energitilførsel.
Fordi etylen er en gass kan umodne, klimakteriske frukter påvirkes av frukter i nærheten som har kommet i gang med modningen. Slik frukt beskyttes gjerne mot etylen under transport og lagring for å unngå for tidlig modning. Dette gjøres ved å senke fruktenes respirasjon, enten ved å senke oksygeninnholdet relativt til innholdet av karbondioksid i atmosfæren der fruktene lagres (gasslagring) eller ved å senke temperaturen i lageret.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.