Forgrening, utviklingen av sideorganer med samme bygning som det organet de er dannet av. Ved forgrening forstørres plantenes overflate, og det blir en bedre utnyttelse av lys og næringsstoffer. Den enkleste form for forgrening, gaffelgrening, finnes hos mange alger. Hovedaksens vekstpunkt deler seg her i to like deler, som vokser ut til to likeverdige grener. Hos høyere planter skjer forgreningen nesten utelukkende ved at det dannes sideskudd på stengler og rotgrener på røttene. På stengelen (hovedaksen) oppstår det i bladhjørnene nye vekstpunkter som utvikler seg til sideskudd.

Man skiller mellom monopodial og sympodial forgrening. Ved monopodial forgrening fortsetter hovedaksens vekstpunkt sin virksomhet, og hovedskuddet er kraftigere utviklet enn sideskuddene (f.eks. hos gran, ask). Ved sympodial forgrening innstiller hovedaksens vekstpunkt sin virksomhet og en sideknopp bøyer inn i aksens retning og fortsetter dens lengdevekst (f.eks. hos lind, hassel). Stengelen er derfor ved sympodial forgrening sammensatt av flere vekstpunkters virksomhet. Hvis to sideknopper fortsetter veksten etter at hovedskuddets vekst er stanset, får man en uekte gaffelgrening (f.eks. hos nellikfamilien).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.