forgrening

Algen pollpryd har den enkleste formen for forgrening, gaffelgrening.

Codium fragile, pollpryd. Foto fra: Holmkær, NV-Jylland, Danmark

Artikkelstart

Forgrening er utviklingen av sideorganer med samme bygning som det organet de er dannet av.

Ved forgrening forstørres plantenes overflate, og det blir en bedre utnyttelse av lys og næringsstoffer.

Den enkleste form for forgrening, gaffelgrening, finnes hos mange alger. Hovedaksens vekstpunkt deler seg her i to like deler, som vokser ut til to likeverdige grener.

Hos karplanter skjer forgreningen nesten utelukkende ved at det dannes sideskudd på stengler og rotgrener på røttene. På stengelen (hovedaksen) oppstår det nye vekstpunkter i bladhjørnene som utvikler seg til sideskudd.

Monopodial og sympodial forgrening

Gran har monopodial forgrening, altså at hovedskuddet er kraftigere utviklet enn sideskuddene.

Picea abies, gran. Foto fra: Gludsted Plantage, Midtjylland, Danmark

Lind forgrener seg, men grenene fortsetter veksten i samme retning som hovedaksen, altså er veksten sympodial.
Av /Shutterstock.

Man skiller mellom monopodial og sympodial forgrening.

Ved monopodial forgrening fortsetter hovedaksens vekstpunkt sin virksomhet, og hovedskuddet er kraftigere utviklet enn sideskuddene, slik man for eksempel ser hos gran og ask.

Ved sympodial forgrening innstiller hovedaksens vekstpunkt sin virksomhet og en sideknopp bøyer inn i aksens retning og fortsetter dens lengdevekst. Dette sees for eksempel hos lind og hassel. Stengelen er derfor sammensatt av flere vekstpunkters virksomhet ved sympodial forgrening.

Hvis to sideknopper fortsetter veksten etter at hovedskuddets vekst er stanset, får man en uekte gaffelgrening. Dette finnes for eksempel hos nellikfamilien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg