granbarkbille

Svermingen finner sted i mai–juni, når dagtemperaturen når opp i cirka 18 grader. Billene søker da fortrinnsvis til stammen av større trær som er brukket av snøen eller veltet under stormer. Den kan også oppsøke svekkede trær og ubarket tømmer som lagres i skogen, eller hogstavfall. Hannen borer seg først inn under barken og gnager ut paringskammeret. Den sender samtidig ut signalstoffer (feromoner) som lokker andre hanner og hunner til stedet. Billens signalstoffer (feromoner) er identifisert og produseres syntetisk og brukes til bekjempelse av billene.

Arten er polygam, og hver hann har vanligvis 2–4 hunner som gnager morgangene ut fra paringskammeret, parallelt med vedens lengderetning. I juli er neste generasjons biller utviklet, men forlater treet først i august–september. Noen blir vinteren over under barken der de er vokst opp, særlig hvis de har utviklet seg i liggende stammer. De fleste billene overvintrer i skogbunnen.

Billen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, på Sørlandet vest til Kristiansand, og i Trøndelag og Nordland.

På 1800-tallet påførte den skogbruket store skader, og i 1970-årene drepte den omkring 1 million trær i den sørlige delen av Hedmark. Granbarkbillen er ikke farlig for skogen når bestanden er lav. Først når den gis gode utviklingsbetingelser, i for eksempel stormfelt virke, slik at bestanden blir høy, er billene i stand til å overvinne motstanden fra levende trær. Som regel må flere tusen biller gå sammen for å drepe en frisk gran. Etter større stormfellinger kan granbarkbillen lett øke i antall og drepe store arealer med eldre granskog.

Trær som angripes vil holde seg grønne i baret i flere uker etter angrepet. Men angrepet kan oppdages fordi det samler seg brunt boremel på bakken rundt stammen. Angrepne trær bør ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem, altså innen utgangen av juli.

• biller