Treimpregnering, behandling av trevirke med beis, organiske eller metallorganiske forbindelser løst i råolje, saltløsninger, kreosot, plast m.m. for å gjøre det motstandsdyktig mot fuktighet, råtesopper, insekter og andre skadedyr. Konserveringsmiddelet påføres med kost, ved sprøyting eller dypping.

For å oppnå dyp inntrengning av konserveringsmiddelet brukes trykkimpregnering, dvs. behandling i trykksylinder, hvor væsken presses inn i virket ved et trykk på opptil 140 N/cm2 (14 bar). Væsken trenger da helt inn til kjernen eller malmen hos furu. Kjerneveden lar seg ikke gjennomtrenge, men er holdbar fra naturens side ved avleiring av spesielle organiske forbindelser.

Til trykkimpregnering benyttes kreosot til jernbanesviller, kaipæler o.l., pentaklorfenol løst i råolje, eller løsninger av metallsalter, vanligvis av kobber, krom og arsen (forkortet CCA). Etter impregneringen reagerer saltene med hverandre og dels med treet selv, og danner tungt løselige forbindelser som ikke vaskes ut igjen. Saltimpregnert last kan males, limes og bearbeides som ubehandlet tre. Det er imidlertid innført strenge regler for trykkimpregnering. I Norge er det etter Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) av 2004 forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom, arsen eller kreosot, med visse unntak. Dessuten er det restriksjoner på bruk av trevirke behandlet med kobber, krom, arsen og krosot.

Trevirke kan også impregneres i brannsikringsøyemed, se ildfaste materialer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.