Unionsmerket, en kombinasjon av de norske og svenske nasjonalfarger, innført i 1844 for å imøtekomme norske krav om likestilling i unionen. Merket utgjorde det kvadratiske øvre, indre felt i Norges handels- og orlogsflagg. I svenske flagg var det tilsvarende feltet langstrakt, og merket fikk proporsjonene 5:4. Med denne formen ble flagget også brukt som gjøs på begge lands marinefartøyer og som felles svensk-norsk unionsflagg for utenriksstasjonene. Unionsmerket ble populært kalt Sildesalaten. Økende misnøye med unionen mot slutten av 1800-årene førte til krav om Det rene flagguten unionsmerke. Etter to stortingsvedtak som fikk kongelig veto, ble tredje gangs vedtak kunngjort som lov i 1898, og unionsmerket ble fjernet fra handelsflagget i 1899. Det forble i orlogsflagget til 1905, siden Grunnloven fastslo at dette skulle være et unionsflagg. Se flaggsaken.

Bilde, se Norge (flagg).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.