Stuttflagg og splittflagg
Det norske nasjonalflagget (stuttflagget) til venstre og det norske stats- og orlogsflagget (splittflagget) til høyre.
Stuttflagg og splittflagg
Av .
Sameflagget er et eksempel på et nasjonalflagg.
.
Lisens: fri
Regionale flagg i Spania og Tyskland
Noen autonome regioner i Spania har flagg som kan oppfattes som nasjonalflagg. Det gjelder særlig Baskerlands flagg Ikurrin og Catalonias flagg Senyera. Noen tyske forbundsland har gamle flagg, men bare Bayerns flagg kan regnes som nasjonalflagg. Det har en variant med ruter i samme farger.
Regionale flagg i Spania og Tyskland
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Et nasjonalflagg er symbol for en stat eller en delstat og kan brukes av både myndigheter og sivilbefolkning. Noen stater, som Frankrike og USA, har kun nasjonalflagg og bruker dette til alle formål. Andre stater skiller mellom nasjonalflagg, statsflagg, handelsflagg og orlogsflagg. I Norge er det rektangulære flagget (stuttflagget) nasjonalflagg, mens splittflagget er orlogs- og handelsflagg.

Også flagg for kulturelle minoriteter kan betegnes som nasjonalflagg. I Norge er sameflagget et eksempel.

I noen stater har regioner eller delstater egne flagg. Skottland, England og Wales har egne nasjonalflagg, mens den selvstyrte regionen Nord-Irland bruker det britiske unionsflagget. I Spania har de autonome regionene Catalonia, Castilla y León, Galicia og Baskerland egne nasjonalflagg.

I forbundsstatene Tyskland og Østerrike har de enkelte delstatene egne flagg. Noen har vært selvstendige stater med lang tradisjon for sine flagg, som byene i Hansaforbundet og tidligere kongeriker som Bayern og Sachsen. Disse forbundslandenes flagg kan kalles nasjonalflagg i den grad innbyggerne oppfatter seg som nasjoner.

Egne flagg har også alle de 50 delstatene i USA og de to karibiske territoriene, men disse flaggene er ikke nasjonalflagg, siden innbyggerne ikke definerer seg som tilhørende egne nasjoner.

Nasjonale flagg har juridisk betydning og nyter rettslig vern mot misbruk. Krenkelse av et annet lands flagg kan få folkerettslige konsekvenser og endog føre til krig. Med henblikk på dette var det ifølge norsk rett (straffeloven 1902, paragraf 95) straffbart å forhåne en fremmed stats flagg. Bestemmelsen er ikke videreført i straffeloven 2005, som trådte i kraft 1. oktober 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg