Sildesalaten

Sildesalaten ble innført i 1844, og ble fjernet fra det norske handelsflagget fra 1899.
Flaggsirkulære 18. oktober 1899 til diplomatiske kontakter om endring i det norske flagget
Av /Stortingsarkivet.

Artikkelstart

Sildesalaten er et økenavn på det svensk-norske unionsmerket i øverste hjørne nærmest stangen i begge lands flagg. Det ble innført i 1844 for å markere landenes likestilling innen unionen. Sildesalaten ble fjernet fra det norske handelsflagget fra 1899, og fra det norske orlogsflagget ved unionsoppløsningen i 1905.

Faktaboks

Også kjent som
sv. Sillsalladen

Bakgrunn

Norges flagg fra middelalderen og fra 1814 til nåtid. Fellesflagget som ble innført i 1815 var et svensk splittflagg med et «norsk» merke i kantonen, det øverste feltet nærmest stangen. Det var et rødt kvadrat med et hvitt andreaskors (flagg nr. 3 fra venstre, øverste linje).
Norges flagg i forskjellige perioder

Norge fikk sitt nåværende handelsflagg i 1821, men orlogsflagget skulle i henhold til Grunnloven være et unionsflagg. Fellesflagget som ble innført i 1815 var et svensk splittflagg med et «norsk» merke i kantonen, det øverste feltet nærmest stangen. Det var et rødt kvadrat med et hvitt andreaskors.

Unionsmerket vedtas

I Norge var det stor misnøye over at flagget i hovedsak var svensk med et merke som var mer dansk enn norsk. En felles norsk-svensk unionskomité til å drøfte unionsorlogsflagget og andre symbolsaker ble oppnevnt av kong Karl Johan i felles statsråd i 1839. Den arbeidet langsomt, og først etter at sønnen Oscar 1. ble konge i 1844, ble det fremgang i sakene. Oscar 1.s sønn, den senere kong Oscar 2., skal ha vært med på å lage forslaget til løsning sammen med en norsk sjøoffiser.

Oscar 1. drev flaggsaken raskt igjennom for å gi nordmennene en «morgengave» til tross for svensk motstand. Den ble vedtatt i felles statsråd 20. juni 1844. Både Norge og Sverige fikk nå sine egne orlogsflagg med splitt og tunge, begge med et felles unionsmerke i kantonen. Den ble delt med to diagonaler i fire like store trekanter, den øverste og nederste med norske flaggfarger, den innerste og ytterste med svenske. Dette markerte full likestilling i unionen, og Norge hadde endelig sitt eget orlogs- og statsflagg. Unionsmerket ble også satt inn i begge lands handelsflagg, men det ble ikke forbudt å bruke landenes «rene» flagg uten unionsmerke privat på land eller til sjøs.

Mottakelse

I Norge ble flaggreformen godt mottatt i en tid da unionen var mindre omstridt enn den hadde vært og skulle bli senere. Det nye orlogsflagget ble heist på Akershus festning på kongens fødselsdag 4. juli 1844. I Sverige var det derimot misnøye med at det hederkronte gamle svenske flagget var blitt «forurenset» av fremmede farger.

Navnet Sildesalaten

Sildesalat dekorert med sektorer av eggeplomme, eggehvite, rødbeter og persille. Likheten med det svensk-norske unionsmerket er slående.
Norsk sildesalat, tradisjonelt dekorert med eggeplomme, eggehvite, rødbeter og persille.
Lisens: CC BY SA 3.0

Opphavsmannen til økenavnet «sillsalladen» skal ha vært den svenske adelsmannen Carl Otto Brakel (1823–1880). I en tale på Riddarhuset i Stockholm i 1860, da stattholderstriden pågikk, kalte han unionsmerket nedlatende for en «sildesalat».

Navnet ble snart velkjent i begge land, etter hvert oppfattet som humoristisk mer enn negativt. Men fra 1860-årene økte den norske misnøyen med unionen, «sildesalaten» ble etter hvert oppfattet som et lydrikesymbol, og partiet Venstre programfestet kravet om «det rene flagg».

Unionsmerket fjernes

Norges handelsflagg fra 20. juni 1844 til 15. desember 1899. Da ble sildesalaten fjernet fra handelsflagget. Orlogsflagget hadde sildesalaten frem til 1905.
.

Unionsmerket ble fjernet fra handelsflagget ved flaggloven av 17. november 1898, og dette trådte i kraft 15. desember 1899. Også statsflagget med splitt og tunge ble da brukt uten unionsmerke på statens sivile bygninger. Men i orlogsflagget ble det stående til unionsoppløsningen i 1905, siden det etter Grunnloven skulle være et unionsflagg. «Rene» orlogsflagg ble heist på alle festninger og marinefartøyer 9. juni 1905.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lars Otto Fredriksen

Bildet av sildesalaten er ikke historisk korrekt. Noe som er uheldig. Det ble kun brukt èn blåfarge; norsk blå i det norske flagget og svensk blå i det svenske flagget. (Den svenske blåfargen var også mye mørkere i unionstiden)

svarte Erik Bolstad

Det har du heilt rett i! Biletet er korrigert no.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg