Det moderne samiske flagget.

. fri

Det samiske flagget, Sameflagget er flagget til den samiske nasjonen. Det er et felles, internasjonalt symbol for alle samer.

Fargene rødt, blått, gult og grønt er hyppig i bruk på tradisjonelle samiske klær (gákti).

Den delte sirkelen er et førkristent samisk symbol brukt på runebommer. Sirkelen symboliserer her sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel). Symbolikken knyttes ofte opp til sørsamen Anders Fjellner (1795-1876) sitt diktepos «Solsønnens frieri i jettenes land», hvor samene beskrives som barn av solens sønn og en jettekvinne.

Sirkelen og de tversgående linjene er plassert i venstre del av flagget, på en måte som vekker assosiasjoner til de nordiske korsene på andre nordeuropeiske flagg. Det grønlandske flagget, som ble tatt i bruk året før dagens sameflagg, har på samme vis en delt sirkel plassert til venstre for flaggets sentrum.

På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble det levert flere forslag til et samisk flagg, fra ulike hold. Det var imidlertid ikke før Alta-kampen at et av forslagene fikk bredt gjennomslag. Flagget som da kom i bruk hadde et rødt felt til venstre og et større blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje.

Dette flagget var inspirert av farger og mønstre man finner i tradisjonell samisk design. De tre fargebåndene i det aktuelle størrelsesforholdet forekommer for eksempel på enkelte samekofter. Fra 1960-tallet av ble mønsteret også brukt som designelement, blant annet på et bokomslag og en talerstol.

To adskilte prosesser førte fram til at dette mønsteret ble tatt i bruk som sameflagg. I 1977 foreslo Synnøve Persen fra Porsanger, som da var student ved Kunstakademiet i Oslo, mønsteret til bruk som sameflagg. Persen fikk ideen til å designe et samisk flagg etter en studiereise til en annen nordisk minoritetsbefolkning, færøyingene. Persen lot seg inspirere av de nordiske flaggene og tradisjonell samisk design. Hun foreslo at flagget kunne brukes under Alta-aksjonene. Det viste seg at det samme tradisjonelle mønsteret tidligere hadde blitt tatt i bruk som flagg i Kárášjohka ved visse anledninger. Den tidligste kjente lokale bruken i Kárášjohka er i 1962, da med Marit Stueng som opphavsperson. Da Alta-kampen tiltok i styrke fra og med 1978, kom flagget etterhvert i hyppig bruk.

På 1980-tallet ble en konkurranse avholdt for å komme fram til et felles, internasjonalt sameflagg. Til denne konkurransen kom det inn 74 forslag fra 27 ulike forslagsstillere. Ei arbeidsgruppe under Samerådet diskuterte forslagene forut for Den 13. samekonferansen som skulle foreta det endelige valget.

I arbeidsgruppa gikk en majoritet inn for flaggforslaget fra den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn. Dette flagget tilførte det eksisterende flagget ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Det ble argumentert med at rødt, blått og gult er «nordsamiske» farger, og at den grønne stripa ville gjøre det lettere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget. Det ble også fremheva at sol/måne-sirkelen brukes i flaggene til andre urfolk, som grønlenderne og de australske aboriginerne. Et mindretall i arbeidsgruppa gikk inn for å beholde det gamle flagget fra 1977.

Den 13. samekonferansen ble avholdt i ÅreSverige i 1986. På konferansen ble det eksisterende flagget satt opp mot det nye forslaget, med det resultat at sistnevnte ble valgt til samefolkets felles flagg.

Siden 1986 har sameflagget blitt brukt som felles flagg for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er utarbeidet lister over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland. Flagget brukes også i Russland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.