Det har vært vanlig å regne nordnorsk og dermed også målet i Nordland sammen med vestnorsk, fordi hovedkjennemerket på østnorsk, jamvektsloven, ikke gjelder der. I sør er det likevel mye som minner om østnorsk. Noen dialekter på Helgeland (Velfjord, Rana) har fra gammelt av også innslag av jamvekt.

Dialektene i Nordland kan grupperes i to: helgelandsk og nordlandsk. Helgelandsk finnes sør for, nordlandsk nord for Saltfjellet.

Helgelandsk har til dels bortfall av endingsvokal (apokope) i verbalformer, men ikke i substantiver. I Vefsn har infinitiv endelsen . Helgelandsk har tykk l både av eldre l og av .

Man kan skjelne mellom tre dialektgrupper:

  1. sørvest-helgelandsk (Brønnøy, Velfjord), men en del av Bindal har namdalsmål
  2. midt-helgelandsk (Vefsn)
  3. nord-helgelandsk (Rana).

I gruppe 1 og 2 har rester av dativ vært bevart til vår tid. Gruppe 2 og til dels 3 har for -a i ordendelser (ei grytä, å kastä, fleire båtä, fortid kastä). Over en stor del av Sør-Helgeland (gruppe 1 og 2) har p t k og b d g etter lang vokal falt sammen i en halvstemt mellomlyd, f.eks. i ord som mat, gap, tak.

De nordlige dialektene i Nordland fylke, nordlandsk, merker seg ut ved mye bortfall av trykklett endevokal, særlig i Salten. Der er det apokope både av verbalformer, adjektiver og substantiver, f.eks. å kast, ei høn, en han, flere sau. Der endevokalene kommer igjen (Ofoten, Vesterålen), er det former som ei vise, og nær grensen mot Troms: å vise (e-/a-mål).

Tykk l finnes bare av gammel l og bare i Salten (til Hamarøy).

Skal man dele opp nordlandsk, må man skjelne mellom Salten og resten av området.

I hele Nordland er det j-klang i lange konsonanter som ll, nn, tt, dvs. i ord som smelle, finne, kvitt. Overalt er r bevart mer enn vanlig i forbindelsene rn og rs (hårn, fårs).

Gamle korte vokaler har ofte åpen uttale: sett for sitte, fesk for fisk. I gruppe 1 og 2 av helgelandsk og i Salten har sterke og svake hunkjønnsord ulike endinger i bestemt form entall, i Brønnøy bygde mot grytå, i Vefsn bygdä mot gryto og i Salten bygda mot gryto.

Se også samisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.