Det har vært vanlig å regne nordnorsk og dermed også målet i Nordland sammen med vestnorsk, fordi hovedkjennemerket på østnorsk, jamvektsloven, ikke gjelder der. I sør er det likevel mye som minner om østnorsk. Noen dialekter på Helgeland (Velfjord, Rana) har fra gammelt av også innslag av jamvekt.

Dialektene i Nordland kan grupperes i to: helgelandsk og nordlandsk. Helgelandsk finnes sør for, nordlandsk nord for Saltfjellet.

Helgelandsk har til dels bortfall av endingsvokal (apokope) i verbalformer, men ikke i substantiver. I Vefsn har infinitiv endelsen . Helgelandsk har tykk l både av eldre l og av .

Man kan skjelne mellom tre dialektgrupper:

  1. sørvest-helgelandsk (Brønnøy, Velfjord), men en del av Bindal har namdalsmål
  2. midt-helgelandsk (Vefsn)
  3. nord-helgelandsk (Rana).

I gruppe 1 og 2 har rester av dativ vært bevart til vår tid. Gruppe 2 og til dels 3 har for -a i ordendelser (ei grytä, å kastä, fleire båtä, fortid kastä). Over en stor del av Sør-Helgeland (gruppe 1 og 2) har p t k og b d g etter lang vokal falt sammen i en halvstemt mellomlyd, f.eks. i ord som mat, gap, tak.

De nordlige dialektene i Nordland fylke, nordlandsk, merker seg ut ved mye bortfall av trykklett endevokal, særlig i Salten. Der er det apokope både av verbalformer, adjektiver og substantiver, f.eks. å kast, ei høn, en han, flere sau. Der endevokalene kommer igjen (Ofoten, Vesterålen), er det former som ei vise, og nær grensen mot Troms: å vise (e-/a-mål).

Tykk l finnes bare av gammel l og bare i Salten (til Hamarøy).

Skal man dele opp nordlandsk, må man skjelne mellom Salten og resten av området.

I hele Nordland er det j-klang i lange konsonanter som ll, nn, tt, dvs. i ord som smelle, finne, kvitt. Overalt er r bevart mer enn vanlig i forbindelsene rn og rs (hårn, fårs).

Gamle korte vokaler har ofte åpen uttale: sett for sitte, fesk for fisk. I gruppe 1 og 2 av helgelandsk og i Salten har sterke og svake hunkjønnsord ulike endinger i bestemt form entall, i Brønnøy bygde mot grytå, i Vefsn bygdä mot gryto og i Salten bygda mot gryto.

Se også samisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.