intonasjon (musikk)

Artikkelstart

Intonasjon i musikk handler først og fremst om hvor nøyaktig vi «setter an» eller «treffer» en tone. I klassisk vestlig musikk forbindes god intonasjon med kvaliteten på sangen eller musikken ved at utøveren synger rent eller treffer tonehøyden nøyaktig. I eldre klassisk musikk, eller innen folkemusikk, populærmusikk og jazz kan vi finne andre normer for intonasjon, for eksempel ved å heve eller senke tonene. om dette brukes av og til begrepet «blåtoner».

Faktaboks

Uttale: intonasjˈon
Etymologi: av latin ‘tordne, larme løs’

Instrumentalmusikk

De ulike instrumentene møter forskjellige utfordringer når det gjelder intonere riktig. For en trombonist gjelder det å finne en presis posisjon på sliden (også kalt sleide). For strykeinstrumenter, som for eksempel fiolin og cello, vil en god intonasjon handle om hvor nøyaktig fingeren plasseres på gripebrettet. For blåseinstrumenter kan intonasjon påvirkes av hvordan man dekker hullene.

Vokalmusikk

I vokalmusikk, for eksempel i liturgisk sang, kan intonasjon handle om at en solist synger første delen av musikken før koret eller menigheten starter å synge. I gregoriansk sang er intonasjon liturgens (eller kantors) innledende parti før koret faller inn. Liturgen synger for eksempel «Gloria in excelsis Deo», og koret fortsetter med «Et in terra pax hominibus» osv.

Andre betydninger

Intonasjon kan også bety toneangivelse, for eksempel i form av kort forspill til menighetssang (koralintonasjon), eller toneansettelse i sang og på instrumenter uten på forhånd fastsatte tonehøyder.

I orgelbyggingen er intonasjon den endelige tilpasning av den enkelte pipes klangkarakter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tonalitet

Stig Wernø Holter

Professor, Universitetet i Bergen