Bunader og folkedrakter fra Hedmark

Kvinnebunad fra Sør-Østerdal
/Norsk bunadleksikon.
Bunaddistrikter i Hedmark (kommune- og fylkesinndelingen i 2005)
.
Rutaliv og råndastakk med fire ulike forklær, hodeplagg og sølv
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

I bunads- og folkedraktssammenheng er Hedmark delt inn i fem draktområder. Dette skyldes heller at dette er den vanlige måten å dele inn dette området på enn at de tradisjonelle draktområdene er slik. Både når det gjelder dialekter, museumsregioner og administrative områder, deles Hedmark inn i Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Trysil-Engerdal, Hedemarken og Solør-Odal. (Hedemarken er en eldre betegnelse på et landskapsområde på østsiden av Mjøsa i Hedmark fylke, bestående av kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange.)

Den tradisjonelle draktskikken er ikke fullstendig kartlagt i Hedmark. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt har utført feltarbeid i Nord-Østerdal, i samarbeid med bondekvinnelaga og museene i Nord-Østerdal. Likedan har det vært registrering i Ringsaker – også ved hjelp av bondekvinnelaga og med Kjersti Prestkvern som lokal organisator og ressursperson.

Det er imidlertid en del som peker i retning av at det bare er Nord-Østerdal som skiller seg markant ut fra resten av Hedmark. Dette gjør de på to måter: Den tradisjonelle draktskikken var lenger levende her enn i de andre områdene, og en del av den motepregede draktskikken som fins lenger sør kom aldri hit. Dette har antagelig også sammenheng med handelsveger og at de nordligste områdene i størst grad vendte seg mot Røros og Trondheim.

Hedemarken, Sør-Østerdal og Solør-Odal ser – etter det vi veit i dag – ut til å ha hatt en nokså lik draktskikk. Det fins noen små lokale variasjoner, men i all hovedsak dreier det seg om forsinket mote fra hovedstaden og omverdenen. Det kan derfor diskuteres om klesskikken i disse områdene kan kalles lokale folkedrakter, eller om de heller bør regnes som folkelig mote.

Når det gjelder bunader, er Hedmark et mangfoldig område. En finner ingen draktskikk som har fortsatt i ubrutt tradisjon. Det nærmeste en kommer noe slikt, er den tradisjonelle skjoldluva, som aldri har vært ute av bruk i Østerdalen og Solør. Den ble satt i masseproduksjon i 1917, og brukes fortsatt til daglig i tillegg til at den hører til flere av mannsbunadene. Mannsbunaden fra Østerdalen ble tatt i bruk så tidlig at folk godt visste hvordan eldre karer gikk tradisjonelt kledd. Derfor kan den sies å høre hjemme i kategori to. Men ettersom den ble revidert på 1960-tallet, har vi likevel kategorisert den i gruppe fire.

Kvinnebunadene i Østerdalen har hatt ei mangfoldig utvikling gjennom 1900-tallet og fram til i dag, og har bestått av lokale så vel som regionale bunader. I tillegg fikk både Solør-Odal, Hedemarken og Trysil egne broderte, fritt komponerte bunader på 1930-tallet. Videre står konkurransen som ble utlyst i 1946 – om å lage en ny festbunad for Østerdalen – i ei særstilling. Den resulterte i mange broderte bunader.

Noen bunader befinner seg i ei mellomgruppe mellom de fritt komponerte og de rekonstruerte. Allerede tidlig ble det skapt en Kviknebunad som bygger på gammelt materiale, og en del av kvinnebunadene fra Østerdalen havner også i denne kategorien. Rolf Børresen fikk utarbeidet en mannsbunad fra Hedemarken i 1936, men den kom aldri i større produksjon. Kvinne- og mannsbunaden fra Solør-Odal og tilsvarende fra Finnskogen har også alle hatt som mål å ligne på tradisjonelle klesplagg. Den kvinnebunaden som i dag forhandles som Sør-Østerdalsbunad befinner seg i grenseland mellom disse og en rekonstruert bunad, ettersom Elverum Husflidslag har jobbet kontinuerlig siden 1960-tallet for å nærme seg den tradisjonelle klesskikken.

I nyere tid er det arbeidet grundig med rekonstruksjon av bunader, både til menn og kvinner. Odd Arnfinn Tømmerholen har rekonstruert Mannsbunad fra Hedemarken, Elverum Husflidslag har rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen, og Folkedanslaget Sølja har rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken.

Men det er også komponert bunader i nyere tid, særlig sør i Hedmark: Brattfossdrakt, Lunderseterdrakt og Vålerdrakt vitner om dette. Ei Gruedrakt er også utarbeidet men ettersom den ikke er satt i produksjon er den ikke med her.

På denne måten vises mangfold i bunadene, og for dem som skal velge seg en bunad i dag, fins det mange muligheter. Ettersom det er så små forskjeller i den tradisjonelle draktskikken, burde det også tilsi at dagens bunadbrukere ikke trenger å forholde seg strengt til de områdene bunadene er lansert for. Området rundt Hamar er skrevet både som Hedemarken og Hedmarken. Offisiell skriftform i dag er Hedmarken, men ettersom flere av bunadene i området har den ekstra e-en i navnet, har vi gjennomført forma Hedemarken i leksikonet.

Bunader fra Hedmark

Bunader som er systematisk rekonstruert (kategori 3):

Bunader som er gjenskapt av et tilfeldig eller mangelfult materiale (kategori 4):

Bunader som er helt eller delvis fritt komponert, uten rot i lokal folkedrakttradisjon (kategori 5):

Andre bunader:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg