Brikkevev, en teknikk for båndveving som kjennes fra mange verdensdeler og går langt tilbake i tid. Utføres med tynne, vanligvis kvadratiske, brikker av tre eller annet materiale med hull i hvert hjørne. En renningstråd træs i hvert hull, antall brikker skifter etter bredden på båndet som skal veves. Trådene snos om hverandre til en snor når brikkene dreies, vanligvis en kvart omgang av gangen, og bindes sammen med innslagsgarnet. Utseendet til det ferdige båndet kan varieres på mange måter, blant annet etter hvordan brikkene legges inntil hverandre og hvordan de dreies. I nyere norsk tradisjon, først og fremst i Øst-Telemark, dominerer bånd med en maskelignende overflate som minner om strikkede tekstiler.

Brikkeveving har muligens forekommet i Norden allerede i bronsealderen, men de eldste brikkene, funnet i Danmark, skriver seg fra århundrene før vår tidsregning. I et myrfunn fra Tegle på Jæren, datert til ca. 300–500 e.Kr., ble det funnet en renning til en oppstadvev med brikkevevd begynnelseskant, og i Osebergskipet (834 e.Kr.) en ferdig oppsetning til et brikkevevd bånd med 52 brikker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.