Brikkevevd belte fra Telemark
Av .
Brikkeveving, Bø i Telemark 1940
Av .

Brikkevev er en teknikk for båndveving som kjennes fra mange verdensdeler og går langt tilbake i tid. Den utføres med tynne brikker av tre eller et annet relativt stivt materiale. Brikkene er vanligvis kvadratiske, og har hull i hvert hjørne.

En renningstråd træs i hvert hull og antall brikker skifter etter bredden på båndet som skal veves. Når brikkene dreies, vanligvis en kvart omgang av gangen, tvinner trådene seg sammen til en snor og bindes sammen med innslagsgarnet. Utseendet til det ferdige båndet kan varieres etter hvordan brikkene legges inntil hverandre og hvordan de dreies. I nyere norsk tradisjon, først og fremst i Øst-Telemark, dominerer bånd med en maskelignende overflate som minner om strikkede tekstiler.

Historie

Brikkeveving har muligens forekommet i Norden allerede i bronsealderen. Blant funn i Norge er et myrfunn fra Tegle på Jæren som dateres til ca. 300–500 evt. hvor det ble funnet en renning til en oppstadvev med brikkevevd begynnelseskant. I Osebergskipet, som dateres til år 834, ble det funnet en ferdig oppsetning til et brikkevevd bånd med 52 brikker.

Et viktig funn av teknisk avanserte brikkevevde tekstiler ble gjort i landsbyen Mammen i Danmark og kan dateres til rundt år 1000. I tillegg til bånd vevd av ull ble det også funnet bånd vevd i silke med metallpynt men det er usikkert om disse båndene opprinnelig er danske eller om de kan stamme fra Bysants, som hadde en etablert tradisjon innen faget.

I Norge holdes tradisjonen primært ved like gjennom veving av belter og bånd til bunader og folkedrakter.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

brikkevev

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg