Bunader og folkedrakter fra Agder

Agder har en rik folkedrakttradisjon, der særlig Setesdal står i en særstilling. I Setesdal levde den tradisjonelle folkedraktskikken så lenge at den har hatt en ubrutt overgang til dagens bunad. Dette innebærer at mange har stor kunnskap om bunaden og hvordan den ble brukt tradisjonelt. Når det gjelder kvinneklærne er Setesdal også preget av den mest alderdommelige draktskikken vi har i Norge. Stakkene i Setesdal har røtter helt tilbake til middelalderens selestakk. Samtidig har draktskikken også blitt påvirket utenfra, slik at andre elementer viser påvirkning fra yngre perioder.

Utenom Setesdal fins det flere bunader fra Aust-Agder. To mannsbunader regnes for å være fra denne delen av fylket, og kalles derfor gjerne «Aust-Agder-bunader». De representerer to ulike historiske tidsperioder. Kvinnebunaden med røtter i Åmli blir også ofte kalt «Aust-Agder-bunad», fordi den regnes for å dekke denne delen av fylket utenom Setesdal. Det fins imidlertid også en egen bunad fra Iveland. Dette området har tradisjonelt store fellestrekk med Vest-Agder, noe som gjenspeiles i bunaden. Iveland har også en egen mannsbunad, bygd på klestradisjonene fra andre halvdel av 1800-tallet.

Det er også denne perioden mannsbunaden fra Vest-Agder ligger nærmest opp til, sjøl om den ikke er representativ for en nøyaktig avgrenset tidsperiode. Kvinnebunaden fra Vest-Agder viser derimot et nokså historisk pålitelig bilde av draktskikken slik den var midt på 1800-tallet. I tillegg fins både kvinne- og mannsbunad fra Sirdal i Vest-Agder.

Den eneste fritt komponerte bunaden i dette fylket er den såkalte «Agderdrakta», som er lagd for å dekke hele fylket. Det kan være flere årsaker til at denne typen komponerte bunader nesten er fraværende i området. For det første er drakttradisjonene i Setesdal så sterke, og de har vært levende så lenge og er holdt så godt i hevd at det må ha vært uinteressant å komponere en bunad derfra. Bunadene fra både Åmli, Iveland og Vest-Agder kom alle i bruk så tidlig på 1900-tallet at de har fått solid fotfeste. Og arbeidet med disse bunaden har stadig gått i retning av å komme nærmere den historiske folkedraktskikken.