Bunader og norske folkedrakter fra Troms og Finnmark

Nordreisa bygdedrakt
/Nord-Troms bildesenter.

Bunadmøte mellom nord og sør. Til venstre Kvinnebunad fra Finnmark, til høyre Kvinnebunad fra Dovre i Gudbrandsdalen.

Kvinnebunad fra Finnmark
Av .
Bunaddistrikter i Troms (kommune- og fylkesinndelingen i 2005)
.
Bunaddistrikter i Finnmark (kommune- og fylkesinndelingen i 2005)
.

Artikkelstart

Troms og Finnmark er det fylket i landet som har mest igjen av levende folkedrakttradisjoner. Disse tradisjonene ­finner vi blant den samiske urbefolkningen, der en del fortsatt går koftekledd til hverdag som til fest, se samedrakt. Folkedrakttradisjonene blant de ikke-samiske står ikke like sterkt, og i fylket er det bare Tromsbunaden som til en viss grad bygger på bevart draktmateriale.

Troms

Lenge hadde Troms en felles kvinnebunad med Nordland, den kjente Nordlandsbunaden. Mannsbunaden, som kom på 1920-tallet, er fortsatt felles for begge fylkene. Men når det gjelder kvinnebunad, så en egen Tromsbunad dagens lys i 1973. Da hadde idealene for hvordan en bunad «skulle se ut» endret seg en del fra da Nordlandsbunaden ble skapt i mellomkrigstida.

Nå var målet å kopiere gamle plagg så nøyaktig som mulig, og skape en bunad som representerte den draktskikken som ikke-samiske folk i Troms hadde brukt. Ettersom kildematerialet var nokså sparsommelig, samt at det er gjort lite feltarbeid for å dokumentere draktskikken i området, er ikke denne bunaden en vitenskapelig rekonstruksjon, men den har absolutt tilknytning til elementer av eldre draktskikk.

Slik står den i en særstilling i forhold til de fleste andre bunadene fra Troms, som alle er fritt komponert. Bunadene fra Bardu og Målselv er inspirert av elementer fra draktskikken i Gudbrandsdalen og Østerdalen, der mange av innbyggerne i Bardu og Målselv opprinnelig kom fra. Og i nyere tid er det komponert bunader fra mange områder i Troms, disse er alle presentert her i leksikonet. De fleste vi har greid å spore opp er i produksjon, men det har også vært en kvinnebunad for Harstad og Hinnøy, og en for Bjarkøy som ikke er i produksjon lenger.

Noen har også forsøkt å knytte seg litt nærmere til gammel draktskikk, slik tilfellet er med bunadene fra Nordreisa og Lyngen. Men det er uten tvil blant de samiske bosettingene i Troms at vi finner den levende draktskikken og de sterke tradisjonene, se samedrakt.

Finnmark

Finnmark er det området i landet som har mest igjen av levende folkedrakttradisjoner. Disse tradisjonene ­finner vi blant den samiske urbefolkningen, der en del fortsatt går koftekledd til hverdag som til fest. Disse draktene presenteres for seg sjøl i dette ­leksikonet.

Men folkedrakttradisjonene blant de ikke-samiske står ikke like sterkt. I utgangspunktet regner en med at de ikke-samiske i Finnmark har hatt en forholdsvis motepreget klesstil gjennom flere hundre år. Mangelen på kildemateriale har gjort det vanskelig å undersøke draktskikken nærmere. Nedbrenninga av Finnmark i 1944 sørget for at det som inntil da fantes av bevart draktmateriale ble borte.

Derfor er de bunadene som i dag regnes som finnmarksbunader fritt komponert. Den eldste er kvinnebunaden fra Finnmark, som kom i 1967. Seinere er det lagd en mannsbunad og noen bunader med utgangspunkt i deler av fylket.

Bunader fra Troms og Finnmark

Bunader som er gjenskapt av et tilfeldig eller mangelfult materiale (kategori 4):

Bunader som er helt eller delvis fritt komponert, uten rot i lokal folkedrakttradisjon (kategori 5):

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg