Bunaddistrikter i Buskerud (kommune- og fylkesinndelingen i 2005)
.
Bunader og folkedrakter fra Buskerud
/Norsk bunadleksikon.

Buskerud har to av de dalførene i Norge der folkedraktskikken holdt seg lengst, samtidig er det tydelige skiller i draktskikken mellom de ulike områdene. Buskerud deles gjerne inn i fem hovedområder: Hallingdal, Numedal, Sigdal-Eggedal-Krødsherad, Nedre Buskerud og Ringerike. I både Hallingdal og Numedal har det vært tydelige skiller i kvinnenes draktskikk mellom de øvre og de nedre områdene. I tillegg viser draktskikken i Øvre Numedal slektskap med Tinn, på samme måte som Flå i Hallingdal har nært slektskap med Sigdal-Eggedal-Krødsherad.

I Numedal gikk ikke folkedraktskikken ut av bruk før etter 1950, og i Øvre Hallingdal har en mangfoldig draktskikk holdt seg helt opp mot vår tid. Dette gjør at dagens bruk av bunader også er nyansert i disse områdene. Nedre Buskerud og Ringerike har ikke hatt en like særpreget draktskikk, og den lokale draktskikken en finner rester av der, ble tidlig erstattet av moteklær.

Bunader

Buskerud har alle kategorier bunader. Noen har vært i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad, som for eksempel kvinnebunaden i Øvre Hallingdal. Andre ble tatt opp igjen fra en eldre draktskikk, men tradisjonene var godt kjent, og en tok gjerne i bruk gamle plagg den første tida. Kvinnebunaden fra Flesberg i Nedre Numedal er et godt eksempel på det. Flere bunader er lagd med utgangspunkt i eldre draktmateriale, men uten å være nøyaktig rekonstruert fra en bestemt tidsperiode. Mannsbunaden med steglatrøye fra Sigdal-Eggedal er et eksempel på den bunadtypen. Og sjøl om Buskerud er et av de sterkeste folkedraktområdene i landet, er det også et rikt utvalg av fritt komponerte bunader her. De er lagd til ulike tider, og de fleste knyttes til Nedre Buskerud. Både kvinnebunaden fra Nedre Buskerud og Hurumbunaden er eksempler på slike.

I dag pågår det aktivt bunadarbeid i alle draktområdene. Noen tar tak i eldre draktskikk i områder som Øvre Hallingdal og Numedal og rekonstruerer bunader i samsvar med Bunad- og folkedraktrådets prinsipper. Andre arbeider med frie komposisjoner der produktene skiller seg sterkt fra det gamle kildematerialet.

Forskning

Folkedraktskikken i Buskerud har vært gjenstand for oppmerksomhet fra flere forskere. Aagot Noss’ forskning på draktskikken i Hallingdal står i en særstilling. Dette var det første området hun dro på feltarbeid i, og det er fra Øvre Hallingdal hun har publisert den mest omfattende monografien over en norsk drakttradisjon: Nærbilete av ein draktskikk – frå dåsaklede til bunad, som kom i 1992. I tillegg har hun formidlet drakttradisjoner fra Buskerud i artikler, filmer og utstillinger. Gro Randen har også arbeidet med drakttradisjonene i Øvre Hallingdal og avla hovedfagseksamen ved Kunst- og handverksskulen på emnet. Draktskikken i Flesberg ble undersøkt i Målfrid Grimstvedts magistergradsavhandling i etnologi: Frå folkedrakt til kjolklede og bunad fra 1978, mens Ingebjørg Gravjord har gitt ut bok om draktskikken i Øvre Numedal.

Bunader fra Buskerud

Bunader i ubrutt tradisjon og som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling (kategori 1):

Bunader i nesten ubrutt tradisjon (kategori 2):

Bunader som er systematisk rekonstruert (kategori 3):

Bunader som er gjenskapt av et tilfeldig eller mangelfullt materiale (kategori 4):

Bunader som er helt eller delvis fritt komponert, uten rot i lokal folkedrakttradisjon (kategori 5):

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg