barnetog

http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=78630 barnetoget historie https://www.nrk.no/trondelag/her-gikk-det-forste-17.mai-toget-1.8137711 Norges første barnetog / borgertog i Trondheim 1815. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/13-aringer-hedret-barnetogets-far/s/2-2.428-1.6241099 Sandefjords barnetogets far.

17 mai BARNETOGET : NRK ( barnetoget oppbringelse) internett på nrk, 1815. i Trondheim. Dette var før Bjørnstjerne Bjørnson og hans venn som dere skriver på wikipedia. Her gikk det første 17.mai-toget Du trodde kanskje at Henrik Wergeland stod bak 17.mai-toget. Men egentlig er det en danske som skal ha æren for den norske tradisjonen. 17. mai-feiring i Ilaparken - Constitution Day in Ila Park Det første store folkelige 17.mai-toget gikk fra Ilvolden i Trondheim. Dette bildet er tatt under 17. mai-feiring i Ilaparken i 1915. FOTO: TRONDHEIM BYARKIV .https://www.nrk.no/trondelag/her-gikk-det-forste-17.mai-toget-1.8137711 Trondheim 1815 Kaja Kristin Ness Tom Erik Sørensen Publisert 15. mai 2012 kl. 12:29 NRK Matthias Conrad Peterson er årsaken til at vi samles i store folkemengder og går i et folkelig 17.mai-tog. – Peterson observerte at det bare var fiffen som feiret 17.mai. Allmuen kunne få stå utenfor de opplyste vinduene og se inn, men ikke delta, forteller Trondheimsguide Trine Søraa. Peterson så det som sin pedagogiske oppgave å opplyse allmenheten om hvorfor grunnlovsdagen er så viktig. – For folk flest – Han skrev en rekke artikler i Adresseavisen, hvor han var redaktør, for å opplyse folk om deres rettigheter. Han ville minne trondheimerne på hvorfor vi feier 17. mai, sier Søraa. For mange forstod ikke hvorfor de festet denne dagen. – I 1824 satt han inn en stor annonse i avisen hvor han skrev om grunnlovsdagen. Da klarte han å få til et lite folketog med håndverkere og unge folk. Det toget startet på Ilevolden i Trondheim. (artikkelen fortsetter under bildet) 17 Mai på Torvet i Trondhjem 17 Mai på Torvet i Trondheim. FOTO: TRONDHEIM BYARKIV Det første folkelige 17.mai-tog 1815 Peterson fortsatte å belære folk gjennom avisartikler og i 1826 tok det helt av. – Da tok tusener av mennesker Petersons oppfordring på alvor, og dro til Ilevollen i Trondheim, til tidenes første, folkelige og offentlige 17. mai-tog. Han klarte å få med seg fiffen, militæret og vanlige folk. – Det ble nok en høydepunkt av et tog. Det er derfor Peterson skal ha æren for å ha innstiftet det folkelige 17.mai-toget, sier Søraa. 1827 spredte feiringen seg over landet og helt til Christiania, hvor også Stortinget markerte dagen. Wergeland vs. Peterson Henrik Wergeland vil for alltid være knyttet til nasjonaldagsfeiringen. Det var han som involverte barna i feiringen. – Det er han vi kan takke for at vi har den 17.mai-feiringa vi har i dag. Wergeland skal ha all ære for barnetoget, sier Søraa. – Men for vanlige menn og kvinner må vi takke Peterson for det folkelige 17.mai-toget. 1997 satte Trondheim kommune ned ei støtte til minne om Peterson på Ilevolde Barnetogets far i Sandefjord. Heller ikke de dere skrev på wikipedia. Dette står i Sandefjords blad på internett. Det gjør barnetogets oppbringelse NRK også. 13-åringer hedret barnetogets far Artikkeltags NYHETER NYHETER Av Maja Christensen Publisert:17. mai 2011, kl. 19:04 Sist oppdatert: 31. desember 2011, kl. 15:44 Artikkelen er over 7 år gammel Sif Høgnadottir og Jakob Endrestad Kielland (begge 13) fra Framnes skole hedret barnetogets far, postmester Ole Hansen. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/13-aringer-hedret-barnetogets-far/s/2-2.428-1.6241099 DEL Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker Sif og Jakob holdt tale ved statuen på Torget. De ønsket at alle barn i hele verden skal ha det bra. Få nyhetene servert i innboksen. Meld deg på vårt nyhetsbrev Del på Facebook Messinggruppa i Haukerød Skolekorps spilte en fanfare skrevet av korpsets tidligere dirigent, Scott Rogers. 13-åringene gledet seg stort til å gå i barnetoget etter kransnedleggelsen. BARNETOGET HISTORIE Trondheim 1815 Barnetogets historie I over 100 år har Kongefamilien tatt i mot barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Dette ble innstiftet som tradisjon av Kong Haakon i 1906. I dag er 17. mai og barnetoget nesten synonyme begreper, men slik har det ikke alltid vært. http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=78630 16.05.2016 Den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815, ett år etter at Grunnloven ble utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest for første gang, og man regner dette som innstiftelsen av Nasjonaldagen. Revolusjonær virksomhet Carl Johan, som var konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, så på markering av 17. mai – og dermed Norges selvstendige Grunnlov – som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige. Han la ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen allerede i 1828. Men da Kong Carl Johan døde i 1844 ble strategien endret. Kong Carl Johan så på feiringen av Grunnloven som revolusjonær virksomhet og la ned forbud. Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger.Kong Carl Johan så på feiringen av Grunnloven som revolusjonær virksomhet og la ned forbud. Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger. Hans etterfølger, Kong Oscar I, hadde en annen tilnærming, og ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilste medlemmer av Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte Kristiania. Kong Oscar I skulle også bli den første kongen som hilste fra slottsbalkongen, riktig nok ikke på 17. mai, men 26. juli 1849, da det nye slottet i Kristiania endelig sto ferdig. Barnetoget blir til Det var vanlig før i tiden å markere festdager med borgertog eller fanetog hvor man feiret anledningen ved å gå i tog med faner, musikk og sangkor. I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til det første barnetoget i Norge. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen. Året etter, i 1870, gikk det første barnetoget til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen. Det første barnetoget besto av bare gutter, ca 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole var først ut med eget musikkorps i 1902. Og i 1905 deltok rødrussen i 17. maitoget for første gang. Slottsbalkongen* Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden. De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, og i krigsårene 1940-1944. Øsende regn kunne ikke dempe den første feiringen av nasjonaldagen etter krigen. Foto: NTB / ScanpixØsende regn kunne ikke dempe den første feiringen av nasjonaldagen etter krigen. Foto: NTB / Scanpix 17. mai 1945 var Kronprins Olav vendt tilbake fra krigsoppholdet i London. Han var på plass på Slottsbalkongen og hilste 202 000 skolebarn som feiret den første 17. mai etter fem års okkupasjon. I år vil Kongefamilien igjen ta i mot barnetoget fra Slottsbalkongen. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen. Slottsbalkongen omtales nesten alltid som Slottsbalkongen. Men strengt tatt er det ikke en balkong, men en altan. Dette er en lett revidert utgave av en artikkel vi også har pubisert tidligere

Hei! Takk for kommentar til artikkelen "barnetog". Intensjonen er at denne artikkelen vil bli omarbeidet og utvidet. Som fagansvarlig tror jeg at jeg kan love at oppdateringen vil være på plass i god tid før neste feiring. MVH Audun Dybdahl