samedrakt

Vinterdrakten består av en innerpels av reinskinn med hårene vendt innover, dork, og en ytterpels med hårene ut, pesk. På sommerdrakten er hårene fjernet.

Kofta – gákti – er nok det klesplagget de fleste forbinder med samiske klær. Den er fargerik og svært iøynefallende.

Den tradisjonelle samiske mannsluen har mår- eller oterskinn nederst og en firkantet luepose som er fylt med dun, slik at spissene står ut og får luen til å ligne på en stjerne. «Den som bærer en stjernelue på hodet, går aldri vill», heter det i et gammelt samisk munnhell.

Blant kvinneluene var nok den såkalte hornluen den mest spesielle. Den har et horn, en ekstra topp bak på hodet. Hornet er laget av tre og trukket med rødt klede som luen ellers. Denne luen ble fordømt av den pietistiske læstadianske læren fordi den hadde for mye «unødvendig» pynt ved seg, og har gått mer eller mindre ut av bruk blant de nordiske samene. Østsamene bruker den til dels ennå.

Fottøyet er også av skinn. Om sommeren bruker man en type mokasiner i garvet sel- eller storfeskinn, kalt kommager. Vinterfottøyet, skaller, er enten sydd av reinens leggskinn eller hodeskinn. Skallebåndet holder fottøyet på plass og snøen ute, og det har forskjellig mønster for kvinner og menn.

Det er store geografiske variasjoner i den samiske klesdrakten. Forskjellene følger ofte de språklige dialektgrensene, og påvirkningen fra nabofolkenes klær er også tydelig å registrere. For eksempel er de østsamiske draktene er influert av russisk og karelsk snitt.

• samer