samedrakt

Samedrakt.

Konfirmanten og gudmor i tradisjonell Guovdageaidnu-drakt. Drakten kalles gákti på nordsamisk. Gudfar har sørsamisk drakt fra Nord-Trøndelag. På sørsamisk kaller man samedrakten for gapta.

Det finnes over 10 forskjellige samedrakter. Både draktene og dialektene i språket brukes på tvers av landegrensene, slik at for eksempel Guovdageaidnu-(Kautokeino-) og Kárášjohka-/Deatnu-(Karasjok-/Tana)-drakten også brukes på finsk side av grensen, og den sørsamiske drakten brukes tilsvarende på svensk side.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Samedrakt er tradisjonell samisk klesdrakt. Den var laget av det materialet man hadde tilgang til, det vil i første rekke si skinn og senere også ull. Klærne måtte være funksjonelle og varme.

Bestanddeler

Vinterdrakten består av en innerpels av reinskinn med hårene vendt innover, dork, og en ytterpels med hårene ut, pesk. På sommerdrakten er hårene fjernet.

Kofta – gákti – er nok det klesplagget de fleste forbinder med samiske klær. Den er fargerik og svært iøynefallende.

Den tradisjonelle samiske mannsluen har mår- eller oterskinn nederst og en firkantet luepose som er fylt med dun, slik at spissene står ut og får luen til å ligne på en stjerne. «Den som bærer en stjernelue på hodet, går aldri vill», heter det i et gammelt samisk munnhell.

Blant kvinneluene var nok den såkalte hornluen den mest spesielle. Den har et horn, en ekstra topp bak på hodet. Hornet er laget av tre og trukket med rødt klede som luen ellers. Denne luen ble fordømt av den pietistiske læstadianske læren fordi den hadde for mye «unødvendig» pynt ved seg, og har gått mer eller mindre ut av bruk blant de nordiske samene. Østsamene bruker den til dels ennå.

Fottøyet er også av skinn. Om sommeren bruker man en type mokasiner i garvet sel- eller storfeskinn, kalt kommager. Vinterfottøyet, skaller, er enten sydd av reinens leggskinn eller hodeskinn. Skallebåndet holder fottøyet på plass og snøen ute, og det har forskjellig mønster for kvinner og menn.

Variasjoner

Det er store geografiske variasjoner i den samiske klesdrakten. Forskjellene følger ofte de språklige dialektgrensene, og påvirkningen fra nabofolkenes klær er også tydelig å registrere. For eksempel er de østsamiske draktene er influert av russisk og karelsk snitt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg