samedrakt

Samedrakt, tradisjonell samisk klesdrakt. Den var laget av det materialet man hadde tilgang til, det vil i første rekke si skinn og senere også ull. Klærne måtte være funksjonelle og varme. Vinterdrakten bestod av en innerpels av reinskinn med hårene vendt innover og en ytterpels med hårene ut. På sommerdrakten var hårene fjernet. Fottøyet var også av skinn, garvet sel- eller storfeskinn for sommerbruk – en type mokasiner – mens vinterfottøyet enten var sydd av reinens leggskinn eller hodeskinn. Skallebåndet holdt fottøyet på plass og snøen ute, og det har forskjellig mønster for kvinner og menn.

Det er store geografiske variasjoner i den samiske klesdrakten. Forskjellene følger ofte de språklige dialektgrensene, og påvirkningen fra nabofolkenes klær er også tydelig å registrere, da f.eks. de østsamiske draktene er influert av russisk og karelsk snitt. Kofta – gákti – er nok det klesplagget de fleste forbinder med samiske klær. Den er fargerik og svært iøynefallende. Den tradisjonelle samiske mannsluen hadde mår- eller oterskinn nederst og en firkantet luepose som var fylt med dun, slik at spissene stod ut og fikk luen til å ligne på en stjerne. «Den som bærer en stjernelue på hodet, går aldri vill», heter det i et gammelt samisk munnhell. Blant kvinneluene var nok den såkalte hornluen den mest spesielle. Den hadde et horn, en ekstra topp bak på hodet. Hornet var laget av tre og trukket med rødt klede som luen ellers. Denne luen ble fordømt av den pietistiske læstadianske læren fordi den hadde for mye «unødvendig» pynt ved seg, og har gått mer eller mindre ut av bruk blant de nordiske samene. Østsamene bruker den til dels ennå.