Norges Husflidslag er en norsk kultur- og interesseorganisasjon innen kulturvern, handlingsbåren kunnskap og næringshusflid.
Norges Husflidslag står bak tidsskriftet «Norsk Husflid», som kommer ut fem ganger i året. Fra 2014 har Norges Husflidslag vært et rådgivende organ for UNESCO.
Organisasjonen har cirka 24 000 medlemmer fordelt på de tre undergruppene Lokallag, Husflidsbutikker og Husflidhåndverkere. Den har også en egen satsning på barn og unge, kalt Ung Husflid.
Norges Husflidslag ble stiftet i 1910, opprinnelig som Norges Husflidsforbund. Initiativtakerne var 10 husflidsforeninger og de tre kunstindustrimuseene. Formålet var å fremme husfliden, og samtidig tilføre høyere estetikk og bidra til bedre økonomi.
Ved å skape en husflidorganisasjon for hele landet, ble det enklere for Stortinget å fordele bevilgningene mer rettferdig. Husflidsstyret ble utbygget. Samtidig ble de lokale husflidslagene tilslutt fylkeslag eller distriktslag. Styret ble også organ for Landbruksdepartementet i husflidspørsmål. I 1935 ble navnet forandret til Norges Husflid- og Husindustrilag.
I 1936 ble arkitekten Eirik Eikrann og Benedicte Haslund tilsatt som respektive mannlig og kvinnelig inspektør. Eikrann prøvde å skaffe seg innflytelse over alle saker som naturlig hørte inn under Norges Husflid- og Husindustrilag. Da Norge ble okkupert i 1940, fikk Eikrann, som var medlem av Nasjonal Samling, stadig større innflytelse. Han fikk tittelen Heimeyrkesjef og skiftet ut personer som ikke var «lydige». Eikrann var også redaktør for tidsskriftet Heimeyrke.
Interessen for husflid var stor i tiårene etter andre verdenskrig. Mange husmødre brukte dagene til selvhusholdning, som å strikke gensere, votter og andre husflidsprodukter. I 1952 byttet organisasjonen igjen navn, denne gang til Norges Husflidslag.
Etableringen av tidsskriftet «Husflidsbladet» i 1965 var viktig, og navnet ble «Norsk Husflid» fra 1966. Der ble søkelyset rettet mot gamle håndverksteknikker, det ble formidlet mønster og intervjuet utøvere innen de ulike fagene. Det var også artikler om husflid fra andre land.
I 1976 overtok organisasjonen Holmen gård, i Gjerstad i Agder. Gården ble frem til 2006 brukt som senter for kurs og møter.
Omkring 1990 mente Norges Husflidslag at de manglet faglig identitet, helhetstenking og budskap. Det ble utarbeidet en strategisk plan for å komme til bunns med problemene. Å jobbe med synliggjøring av husfliden, statusheving og nå ut til flere kunder var blant tiltakene. Det ble viktig å heve kompetansen blant ansatte og medlemmer. Samtidig ønsket man å styrke ledelsen av organisasjonen i fylkene.
Prosjektet Rødlista har som mål å samle inn kunnskap og dokumentasjon om ulike håndverksteknikker for fremtiden. Dette arbeidet utføres ved de lokale husflidslagene. Norges Husflidslag har også bærekraft og klok ressursbruk som satsingsområde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.