André Gide, fransk forfatter. Han ble tidlig farløs, og moren gav ham en streng og isolert oppdragelse. Hans første verker vitner om en spenning mellom asketiske idealer og en sensuell nytelsesmoral, og ikke minst om hvordan han gradvis oppdaget og godtok sin homofile legning. Slik danner Gides personlige erfaringer samtidig et bilde på samtidens litterære og moralske debatter. Fortellingen Paludes (1895) er en harselas over symbolismen og samtidens litterære miljøer. Formelt peker den frem mot litteraturen etter den annen verdenskrig. Les Nourritures terrestres (1897) er et stykke prosapoesi som oppfordrer til stadig å være disponibel, klar til oppbrudd, og om nødvendig bryte med de borgerlige verdinormer.

På 1900-tallet skrev Gide en rekke betydelige prosafortellinger: L'Immoraliste (1902; norsk overs. Immoralisten, 1985), La Porte étroite (1909; norsk overs. Den trange port, 1921), Les Caves du Vatican (1914), La Symphonie pastorale (1919; norsk overs. Hyrden, 1926; filmatisert av Jean Delannoy 1946), L'Ecole des femmes (1929; norsk overs. Kvinneskolen, 1946). I romanen Les Faux-Monnayeurs (1926; norsk overs. Falskmynterne, 1963), om en roman som er i ferd med å skrives, reflekterer Gide over forfattertekniske problemer. Han stiller spørsmålstegn ved den enlinjede fortelling som gir illusjon av sannsynlighet og vil, inspirert av bl.a. Freuds undersøkelser av det ubevisste, skrive en «ny» roman, en flerstemmig fortelling som kan ta opp flere aspekter ved virkeligheten samtidig. Denne boken, samt dagboken han førte på samme tid, Journal des Faux-Monnayeurs (1927), har hatt stor innflytelse på mange moderne romanforfattere.

Gide skrev også skuespill, essays, reiseskildringer og memoarer. Si le Grain ne meurt (1926), Et nunc manet in te (1947), samt hans dagbøker, samlet under tittelen Journal, gir et godt innblikk i hans personlighetsutvikling og virke. Stilistisk var han samtidig nyskapende og klassisk enkel og klar.

Gide var i 1909 med på å grunnlegge tidsskriftet La Nouvelle Revue Française. I begynnelsen av 1930-årene sluttet han seg til de kommunistiske ideer, men etter en reise til Sovjetunionen i 1936 brøt han med kommunismen (Retour de l'U.R.S.S., 1936, norsk overs. Hjem fra Sovjet, 1937). Han kjempet også mot fransk kolonipolitikk og mot skjevheter i rettssystemet. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1947.

I samtiden var Gide en intellektuell lederskikkelse i Europa, en typisk engasjert forfatter, men mange av hans holdninger var sterkt omdiskuterte. Senere har det særlig vært de formelle nyvinninger i hans forfatterskap man har vært opptatt av.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.