André Gide

Faktaboks

André Gide
Uttale
ʒid
Født
22. november 1869, Paris
Død
19. februar 1951, Paris

André Gide

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

André Gide var en fransk forfatter. I samtiden var Gide en intellektuell lederskikkelse i Europa, en typisk engasjert forfatter, men mange av hans holdninger var sterkt omdiskuterte. Senere har det særlig vært de formelle nyvinningene i hans forfatterskap man har vært opptatt av.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1947.

Bakgrunn og tidlig forfatterskap

Gide ble tidlig farløs, og moren gav ham en streng og isolert oppdragelse. Hans første verker vitner om en spenning mellom asketiske idealer og en sensuell nytelsesmoral, og ikke minst om hvordan han gradvis oppdaget og godtok sin homofile legning. Slik danner Gides personlige erfaringer samtidig et bilde på samtidens litterære og moralske debatter.

Fortellingen Paludes (1895) er en harselas over symbolismen og samtidens litterære miljøer. Formelt peker den frem mot litteraturen etter andre verdenskrig. Les Nourritures terrestres (1897) er et stykke prosapoesi som oppfordrer til stadig å være disponibel, klar til oppbrudd, og om nødvendig bryte med borgerlige verdinormer.

Prosa

På 1900-tallet skrev Gide en rekke betydelige prosafortellinger: L'Immoraliste (1902, norsk oversettelse Immoralisten, 1985), La Porte étroite (1909, norsk oversettelse Den trange port, 1921), Les Caves du Vatican (1914), La Symphonie pastorale (1919, norsk oversettelse Hyrden, 1926, filmatisert av Jean Delannoy i 1946) og L'Ecole des femmes (1929, norsk oversettelse Kvinneskolen, 1946).

I romanen Les Faux-Monnayeurs (1926, norsk oversettelse Falskmynterne, 1963), om en roman som er i ferd med å skrives, reflekterer Gide over forfattertekniske problemer. Han stiller spørsmålstegn ved den enlinjede fortellingen som gir illusjon av sannsynlighet og vil, inspirert av blant annet Sigmund Freuds undersøkelser av det ubevisste, skrive en «ny» roman, en flerstemmig fortelling som kan ta opp flere aspekter ved virkeligheten samtidig. Denne boken, samt dagboken han førte på samme tid, Journal des Faux-Monnayeurs (1927), har hatt stor innflytelse på mange moderne romanforfattere.

Andre sjangere

Gide skrev også skuespill, essays, reiseskildringer og memoarer. Si le Grain ne meurt (1926), Et nunc manet in te (1947), samt hans dagbøker, samlet under tittelen Journal, gir et godt innblikk i hans personlighetsutvikling og virke. Stilistisk var han samtidig nyskapende og klassisk enkel og klar.

Politisk engasjement

Gide var i 1909 med på å grunnlegge tidsskriftet La Nouvelle Revue Française.

I begynnelsen av 1930-årene sluttet han seg til de kommunistiske ideene, men etter en reise til Sovjetunionen i 1936 brøt han med kommunismen, noe han beskrev i Retour de l'U.R.S.S. (1936, norsk oversettelse Hjem fra Sovjet, 1937).

Gide kjempet også mot fransk kolonipolitikk og mot skjevheter i rettssystemet.

I 1947 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Albérès, R.-M.: L'Odyssée d'André Gide, 1951, Finn boken
  • Brée, Germaine: André Gide, l'insaisissable Protée, 1953, Finn boken
  • Lepape, Pierre: André Gide le messager : biographie, 1997, isbn 2-02-025247-3, Finn boken
  • Martin, Claude: André Gide, ou La vocation du bonheur, t. 1: 1869-1911, 1998, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg