Terror betyr redsel, skrekk eller skrekkvelde og er en betegnelse både på ekstrem frykt og på det som kan utløse slik frykt. Å terrorisere er å skape ekstrem frykt ved å utføre redselshandlinger eller ved å true med slike. Terror har vært brukt på mange måter opp gjennom historien for å oppnå politiske mål, både av makthavere og opprørere.
Les mer om terrorisme.
Maximilien Robespierre assosieres med det franske terrorveldet under den franske revolusjonen. Maleri fra cirka 1790.
Når terror er organisert ovenfra, fra makthavere, snakker man om at de utøver et terrorregime. Det mest kjente er skrekkveldet i Frankrike i om lag ett år fra mars 1793, under Maximilien Robespierre. Dette omtales som terrortiden, la Terreur. Alle som ble oppfattet som regimemotstandere, risikerte henrettelse.
Terror var et viktig styringsverktøy i to mest brutale diktaturene i Europa i det 20. århundre, Hitlers Nazi-Tyskland og Sovjetunionen under Stalin. Under Den store terroren på 1930-tallet brukte Stalin massearrestasjoner, tortur og mord for å kvitte seg med så vel enkeltpersoner som folkegrupper han ikke stolte på. Samtidig, og ikke minst senere under andre verdenskrig, brukte Hitlers SS og Gestapo samme fremgangsmåte både mot intern opposisjon og motstandsbevegelser i okkuperte land.
Det er vanlig å skille mellom statsterror og terrorisme utført av ikke-statlige aktører. Terrorisme kan defineres som ikke-statlige grupper eller aktørers bruk av vold for å skape frykt og dermed påvirke politikk. Dette gjøres oftest ved å rette angrep mot sivile eller representanter for styringsmaktene, men terrorister har også angrepet militære mål.
Begrepet terror brukes også i helt andre sammenhenger, om andre former for bruk av vold eller trussel om vold for å skape frykt. De alliertes bombing av sivile mål i Tyskland og Østerrike under andre verdenskrig omtales ofte som «terrorbombing». Denne strategien, som ble fremmet av Arthur Travers Harris, bedre kjent som «Bomber Harris», ble i ettertid meget kontroversiell.
Under den kalde krigen, etter at både Vesten og Sovjetunionen hadde utviklet atomvåpen, ble balansen mellom de to blokkene kalt terrorbalanse. Siden begge side kunne utslette hverandre, selv etter å han blitt rammet at et førsteangrep med kjernefysiske våpen, ble åpen krig mellom supermaktene meningsløst. Avskrekking var derfor basert på terror: frykten for gjengjeldelse og utslettelse bidro til å opprettholde freden i Europa.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.