sosialantropologi

Artikkelstart

Sosialantropologi, den grenen av antropologi som omfatter det sammenlignende studiet av sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og andre kulturelle ytringer som ideer, etikk, ideologi, religion, symbolsystemer osv.

Faktaboks

Uttale: sosiˈalantropologˈi

Mens sosialantropologi i dag er det vanlige begrepet og navnet på universitetsfaget i Norge, brukes betegnelsene kulturantropologi og etnologi nærmest synonymt i andre land. I Norge er faget ofte blitt kalt etnografi.

Sosialantropologien ble fra begynnelsen av 1900-tallet særlig utviklet i Storbritannia, og har vunnet terreng ellers i Vest-Europa og Amerika, foruten i mange asiatiske og afrikanske land.

Som samfunnsvitenskap har sosialantropologi nabodisipliner som sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi og pedagogikk, men også samfunnsgeografi.

Studieområde

Faget er utpreget sammenliknende og har tidligere vært særlig konsentrert om ikke-industrialiserte samfunnsformer utenfor Europa. I dag er det vel så vanlig å studere lokalsamfunn, sosiale miljøer og fenomener i den industrialiserte verden.

Kontekst

Sosialantropologene søker å forklare sosiale organisasjonsformer, prosesser og kulturtrekk ved å analysere dem i sin samtidige kontekst, eller sammenheng, snarere enn å forklare deres formtrekk ut fra opprinnelse og historisk utvikling.

Her står sosialantropologien i kontrast til historiske fag som for eksempel kulturhistorie. Sosiale organisasjonsformer som slektskap, ekteskap og familie og økonomiske, politiske og religiøse institusjoner analyseres som ledd i lokalsamfunnets totale sosiale system.

Skikker og institusjoner som sett utenfra kan virke eiendommelige, kan forklares og gis mening når deres kulturelle kontekst og sosiale rolle blir kjent.

Globalisering

Siden 1950-årene har sosialantropologien i stigende grad tatt konsekvensen av globaliseringen, det vil si at alle samfunn på kloden i større eller mindre grad er trukket inn i mer vidtspennende politiske, økonomiske og kulturelle relasjoner.

Dette betyr at lokale kultur- og samfunnsformer ikke kan forstås ut fra lokalsamfunnet alene, men at også faktorer i omverdenen bidrar til å forme, vedlikeholde eller endre dem. Dette har igjen ført sosialantropologien nærmere til historie og til samfunnsvitenskaper som sosiologi og statsvitenskap.

Spesialisering

Mens sosialantropologien på den ene siden har utvidet sitt interessefelt til å omfatte alle variasjoner av menneskelige kulturer og samfunnsformer, har man samtidig fått en økende grad av spesialisering og arbeidsdeling der det avtegner seg egne, mer avgrensede forskningsfelt, eksempelvis medisinsk antropologi, arbeidslivsstudier og utviklingsantropologi.

Metode

Forskningsmaterialet innsamles primært ved personlig feltarbeid og deltakende observasjon: Forskeren oppholder seg i det samfunnet som studeres, for best mulig å kunne leve seg inn i dets kultur og ta del i samfunnslivet.

Kvantitative teknikker som statistikk og liknende blir lite benyttet i forhold til det som er tilfellet i de andre samfunnsvitenskapene.

Utdanning, organisasjon og arbeid

I Norge utdannes sosialantropologer ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Lavere grads studier tilbys også på enkelte høyskoler.

Norsk Antropologisk Forening tilbyr medlemskap både til studenter på høyere nivå og ferdig utdannede sosialantropologer. Dette er ikke en fagforening, men de arbeider for faglig utvikling og styrking av nettverk.

Foreningen utgir blant annet Norsk Antropologisk Tidsskrift i samarbeid med Universitetsforlaget.

Norske sosialantropologer har i den senere tid vært særlig aktive i The European Association of Social Anthropologists, men internasjonale kontakter dyrkes også gjennom The International Union of Anthropological and Ethnological Sciences og American Anthropological Association.

Fra 1970-årene har arbeidslivet vist økende interesse for sosialantropologisk kompetanse, og i Norge arbeider faggruppen innenfor et bredt utvalg av yrker innen ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, universiteter, høyskoler og museer, arbeidsmiljørådgivning, helse- og sosialsektoren, offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, bistandsorganisasjoner, miljøvern og i det private næringsliv.

Se også etnografiske museer og fysisk antropologi.

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fagretninger i antropologi

Bjørn Enge Bertelsen

Professor, Universitetet i Bergen