Fetisj, tilvirkede gjenstander som blir sett på som fylt av overnaturlig kraft hos enkelte folkegrupper. Fetisj betegner generelt gjenstander – særlig dyre- og menneskefigurer fra Afrika – som får sin overnaturlige kraft ved at en medisinmann har lagt magisk stoff inne i figuren. Også naturlige gjenstander som har en spesiell form eller blir tillagt en spesiell virkning, kan være fetisjer.

Feitiço ble i Portugal brukt om relikvier og helgenbilder som brakte lykke og beskyttet eieren mot ondt. Portugiserne brukte det samme ordet om lignende gjenstander som de fant hos folk i Vest-Afrika.

Som vitenskapelig term ble fetisj innført av den franske forskeren Charles de Brosses (1709–77) i boken De Culte des dieux fétiches (Om kulten av fetisj-guder, 1760). Han hevdet at kulten av fetisjer var en religiøs grunnform som hadde eksistert blant alle folk, også i antikken. Han brukte ordet i en svært vid betydning, nemlig om enhver kult av dyr eller gjenstander. Hos Auguste Comte ble troen på fetisjer betraktet som det eldste trinn i menneskets religiøse utvikling, og fetisj-begrepet spilte en rolle i mange av de evolusjonistiske religionsteoriene som ble fremsatt på 1800-tallet. I moderne religionsvitenskap har begrepet liten betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.