Quebec er en provins i Canada, den største og nest folkerikeste med nærmere 25 prosent av landets befolkning og med en hovedsakelig fransk kultur.

Provinsen omfatter områdene rundt nedre del av Saint Lawrence River og 80 prosent av Labradorhalvøya, Gaspéhalvøya og øyene Anticosti og Îles de la Madeleine i Saint Lawrencegulfen. Quebec grenser til provinsene Ontario i vest, USA i sør, New Brunswick i sørøst og Labrador and Newfoundland i nordøst, og avgrenses i nord av James Bay, Hudson Bay, Hudson Strait og Ungava Bay.

Arealet er på 1 542 056 kvadratkilometer, hvorav 1 356 790 kvadratkilometer er landareal. Det er 8 356 851 innbyggere (2017). 15,5 prosent av totalarealet er ferskvann.

De to store byene Montréal og Quebec ligger i Québec. Hovedstaden er Quebec. 

Nesten hele arealet hører til det laurentiske grunnfjellsplatå, et bølgende peneplan som fikk sin form etter isskuring og forvitring fra mange tusen år tilbake. Her finnes svært mange innsjøer og elver. Den største innsjøen er Lac Mistassini, 2335 kvadratkilometer.

Jordsmonnet består for det meste av morene. Sørkanten av grunnfjellsskjoldet er hevet og danner en brattkant ovenfor Saint Lawrence-senkningen som dekker et område på nesten 40 000 kvadratkilometer. Her består jordsmonnet av sand og leire.

Appalachene når fra Eastern Townships øst for Montreal til halvøya Gaspé, et område på over 104 000 kvadratkilometer. På Gaspé er funnet betydelige mengder fossiler fra devon. Quebecs høyeste punkt er i fjellkjeden Monts Torngat mot grensen til provinsen Newfoundland and Labrador. Toppen Mont d'Iberville/Mount Caubrick når opp i 1652 meter over havet.

Klimaet er kontinentalt med kalde vintrer og relativt varme somrer. Sporadiske temperaturer på mer enn 30 °C, sammen med høy luftfuktighet, kan gi nesten tropiske tilstander om sommeren. Årlig nedbør ligger rundt 1000 millimeter og faller jevnt hele året. 

Befolkningen er svært ujevnt fordelt, med 80 prosent som bor langs breddene av Saint Lawrence River, fra Montreal til byen Quebec. Montreal-regionen har 50 prosent av befolkningen (2016). Det meste av det nordlige Quebec befolkes kun av urbefolkningsgrupper som bor i små isolerte lokalsamfunn spredt rundt kysten.

Quebec er kjerneområde for den franske kulturen i Nord-Amerika. 78,1 prosent av befolkningen har fransk som morsmål, 7,7 prosent har engelsk som morsmål og 14,2 prosent taler andre språk (2011). Fem prosent av befolkningen bruker både engelsk og fransk som arbeidsspråk (2001).

Grunnet innvandring har andelen av befolkningen med helfranske røtter minsket sin relative betydning. Quebec har likevel mottatt relativt færre innvandrere sammenlignet med provinsene lenger vest. De fleste ikke-fransktalende bor i Montreal-området.

86,6 prosent av befolkningen er katolikker (2011).

79 400 personer identifiserer seg som tilhørende urbefolkningen premières nations (First Nations), hvorav 51 100 som nordamerikanske indianere, 15 900 som métiser og 9500 som inuitter (2001). Den indianske befolkningen fordeler seg på 10 registrerte folkegrupper. De største er innu-folket, som bor langs nordbredden av Saint Lawrencegulfen, cree-folket, som bor ved James Bay og i innlandet nordvest for Lac Saint Jean, mohawk-folket, som bor nær Montreal, algonquin-folket, som bor nordvest for Ottawa, og micmac-folket, som bor på Gaspé Peninsula.

Quebecs inuiter teller 1/5 av Canadas totale inuitbefolkning. I Québec har de som bor lengst i nord fått utskilt et eget område som kalles Nunavik.

84 prosent bor i byer og tettsteder. De største byregionene er Montreal (4,1 millioner innbyggere i 2016), Quebec (800 216 i 2016), Sherbrooke (140 628 i 2001) og Saguenay (157 790 i 2014).

Langs Saint Lawrence River er det et frodig jordbrukslandskap hvor det produseres melk og melkeprodukter, flesk, egg, frukt, grønnsaker og lønnesirup. Omkring 40 prosent av arealet er skog, og provinsen produserer cirka 40 prosent av Canadas tremasse og papir. 

Quebec har betydelige vannkraftressurser, med omkring 40 prosent av Canadas kraftproduksjon, og større mengder kraft eksporteres til USA. Vannkraften produseres hovedsakelig ved to større vannskraftverk-komplekser: La Grande ved James Bay og  Manicogan i det østlige Quebec.

Provinsen er en av verdens ledende produsenter av mineraler og metaller. Det brytes blant annet gull, sølv, jernmalm, titan, asbest, kobber og sink.

Industriproduksjonen nyter godt av billig vannkraft. Hovedvekten ligger på treforedling, metallindustri og kjemisk industri. Quebec er også en stor produsent av flydeler og tog (Bombardier Incorporated), legemidler og informasjonsteknologi.

Debatten om mulig uttreden av Canada førte imidlertid til at mange store selskaper flyttet sine hovedkontorer til Toronto i Ontario. Quebecs økonomi led som følge av dette, og provinsen har i dag et BNP per innbygger som er lavere enn gjennomsnittet i Canada. Montreal er sete for multimediabedrifter, kunnskapsbedrifter og ulike show-  og underholdningsselskaper.

Turisme har stor betydning. Byene Quebec og Montreal er blant Nord-Amerikas mest attraktive reisemål, og Laurentian Mountains er et av Nord-Amerikas største skisentre. 

Quebec er den eldste og største av Canadas provinser og et sentrum for fransk kultur i Nord-Amerika. Provinsen var under navnet Nouvelle France (Ny-Frankrike) fransk koloni i 1603–1763, britisk provins under navnet Nedre Canada 1791–1867 og deretter provins under betegnelsen Quebec.

Byen Quebec ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608. Den var okkupert av engelskmennene i 1629–1632. Etter mislykte angrep i 1690 og 1711 inntok general James Wolfes britiske soldater Quebec i 1759 etter sin seier over den franske general Louis-Joseph de Montcalm. Byen Quebec har avtatt i nasjonal betydning i sammenligning med Montreal siden midten av 1800-tallet.

Siden 1960-årene har Quebec opplevd en gjenoppblomstring av fransk-kanadisk patriotisme; ikke minst i forbindelse med Frankrikes president de Gaulles besøk i Montreal i 1967, da han uttalte sine berømte ord: «Leve det frie Québec!» Provinsen har flere ganger truet med å forlate unionen. Den føderale regjeringen har ved flere tiltak forsøkt å komme Québec i møte uten å lykkes.

Separatismen ble ytterligere styrket etter delstatsvalget i 1990, da det nystartede separatistpartiet Bloc Québecois kom inn i parlamentet under ledelse av Lucien Bouchard. I 1991 la den quebecske regjering frem krav overfor sentralregjeringen om kontroll over så store deler av de statlige oppgaver at det i praksis ville være et brudd med unionen.

Høsten 1995 var det folkeavstemning i Quebec om full løsrivelse fra Canada, der det ble praktisk talt dødt løp: separatistene fikk 49,44 prosent av stemmene, mens det ble knapt flertall for fortsatt å tilhøre Canada (50,56 prosent ). Avstemningsresultatet, der bare 52 000 stemmer av 4,67 millioner avgjorde, viste et klart flertall for løsrivelse blant de fransktalende, mens flertallet ble sikret av de engelsktalende og urbefolkningen.

Separatistlederen Lucien Bouchard var statsminister i Quebec i 1996–2001. Ved valget i 2003 mistet Bloc Québecois flertallet i delstatsparlamentet, noe som har økt sjansene for at Quebec fortsetter i unionen. I 2006 godkjente den canadiske nasjonalforsamling les Québécois (ikke provinsen Quebéc) som en nasjon innenfor et samlet Canada. Det er mye diskusjon om hva dette innebærer.

Siden 2014 er føderalisten Philippe Couillard statsminister i Quebec.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.