forfølgelse

Forfølgelse, i menneskerettssammenheng en grov form for krenkelse, der myndigheter eller maktpersoner foretar gjentatte overgrep mot enkeltpersoner eller -grupper. Gjennom historien har det vært en rekke eksempler på denne typen overgrep, ofte mot minoriteter; mest kjent er kanskje kristenforfølgelsene under Romerriket og de omfattende jødeforfølgelser under det nazistiske regimet i Tyskland 1933–45.

For at en utlending skal bli anerkjent som flyktning og oppnå asyl i Norge, må han eller hun risikere forfølgelse dersom personen blir returnert til hjemlandet. I utlendingsloven § 29 er det redegjort nærmere for hva som menes med forfølgelse. Det må som hovedregel dreie seg om alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som eksempelvis straffeforfølgelse på grunn av personens religion, eller seksuelle, fysiske og/eller psykiske overgrep på grunn av personens politiske oppfatninger mv. Det må dreie seg om systematiske krenkelser over tid og ikke enkeltstående tilfeller. Trakassering på arbeidsplassen eller diskriminering ved tildeling av byggetillatelse pga. ens rase og lignende er som regel ikke tilstrekkelig.

Det er ikke et vilkår at det er offentlige myndigheter som forfølger personen. Også ikke-statlige grupper som foreninger eller lokale organer kan inkluderes dersom ikke de offentlige myndighetene evner å beskytte vedkommende mot forfølgelsen eller ikke ønsker å iverksette tiltak for å forhindre forfølgelse.

Motivet bak forfølgelsen er i utgangspunktet irrelevant så lenge den utgjør krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter. I noen land er utøvelse av ens homofile eller lesbiske legning straffbart og myndighetene kan iverksette tiltak som søker å behandle personen for å «kurere» vedkommende. Uavhengig av motiv utgjør slike tiltak en krenkelse av menneskerettighetene.