Små eneggede og tveeggede pilspisser av flint eller kvartsitt med tange til skjefting på et treskaft var menneskehetens viktigste våpen gjennom tusener av år. Samtidig synes det som om små flintøkser har vært kjent allerede blant de første menneskene i Norge. Videre brukte folk små kniver av flint eller stein.
I England, blant annet i Grimes' Graves i Norfolk, er det funnet egne gruver for utvinning av flint som kan dateres tilbake til yngre steinalder (cirka 2000 fvt.). I Danmark, der forekomster av flint i fast fjell flere steder er vanlig, var flint gjennom hele steinalderen det viktigste råstoffet til fremstilling av redskaper. I Norge har strandflint vært benyttet. Naturlig strandflint finnes imidlertid ikke i større grad nord for Vestlandet.
I eldre steinalder (cirka 10 000 fvt.–4000 fvt.) benyttet folk fra Fosnakulturen seg av strandflint, og de sløste til dels med råstoffet. Senere ble det vanskelig å finne løse flintknoller, og andre lokale råstoffer er blitt brukt. I steinalderens sluttfase øker antall funn av flintgjenstander, blant annet økser, dolker, sigder og skrapere, noe som viser at flint har vært hentet fra Jylland og senere spredt over hele Norge.
Videre kan flint brukes til å slå gnister, noe som har blitt benyttet til å gjøre opp ild, samt i flintlåsgevær på 1800-tallet. Gnister dannes når flint slåes mot metall. I mesolittisk og neolittisk tid, før metall ble tilgjengelig, ble flint slått mot mineralet pyritt til dette formålet. Det finnes også indikasjoner på at neandertalerne i Nord-Frankrike brukte flint og pyritt for å gjøre opp ild for rundt 50 000 år siden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.