Dagfin Werenskiold var en norsk billedhugger, maler, grafiker og illustratør.

Han var sønn av Erik Werenskiold (1855–1938) og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen(1849–1926). Dagfin Werenskiold fikk tidlig tegneundervisning av faren, og fulgte med på studieturer, blant annet til Heidal sommeren 1913. Fra denne turen finnes en etsning med motiv fra området ved Besshø. I 1914 deltok Werenskiold som 21-åring i De 14s paviljong på jubileumsutstillingen på Frogner. Her med sju trerelieffer og en rekke dekorative utkast.

Som billedhugger ble han utdannet hos Émile Antoine Bourdelle i Paris 1920–1921.

Werenskiold uttrykte seg gjennom et rikt register av teknikker, og fra den tidlige, utprøvende perioden før første verdenskrig finner vi oljemalerier, pasteller, akvareller, tegninger, raderinger, litografier, bokkunst, møbler, glassmalerier, mønstre til bildetepper og broderier, keramikk og senere også fajanse.

I 1923 utførte Dagfin Werenskiold illustrasjonsarbeidet Hustavler for mor og barn, som besto av ti plansjer utgitt av Folkehelseforeningen og Livsforsikringsselskapet Idun.

1930-tallet var et viktig tiår med flere illustrasjonsoppdrag for Dagfin Werenskiold. I 1936 utkom Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moes Samlede eventyr hvor han bidro med illustrasjoner til bind 2 og 3. Året etter illustrerte han Ingeborg Refling Hagens Den gamle pioner. I 1938 og 1939 laget han flere illustrasjoner til Nordahl Rolfsens Lesebok, en 6-bindsutgave, i bind 1 og 2.

I 1921 hugget han et portretthode i kleberstein av faren, senere plassert på farens grav. Det samme motivet ble støpt i bronse i 1933. Han modellerte portretthodet av Fridtjof Nansen (1924).

Dagfin Werenskiold malte motiver fra norsk bondeliv med et forenklet og kraftig formspråk, slik som I kirken (1927), Bondefamilie (1927) og felespilleren Jørgen Tjønnstaulen (1933). Han har utmerket seg spesielt med sine malte trerelieffer. Disse har et personlig og sterkt uttrykk med naivistisk og ornamentalt preg som trekker på inspirasjon fra norsk folkekunst.

I 1933–1936 laget han trerelieffer som forarbeide til bronsedørene i Oslo domkirke. Disse ble støpt i bronse i 1937. Av hans øvrige kirkekunst finner vi blant annet altertavlene i Hornindal (1930) og Sandefjord (1963). Den siste omfatter hele 17 felt med temaer fra Jesu liv. Han har også laget et alterskap til Årdal kirke i Sogn (1935).

I borggården foran Oslo rådhus finner vi Yggdrasilfrisen som består av 16 store relieffer med temaer fra norrøn mytologi. De ble til i løpet av en tiårsperiode fra 1940 til 1950. Hvert relieff måler 2,30 x 2,20 meter, og er bemalt i rik, dyp fargeskala.

Relieffet Life in the Forest (1958), et sett med trerelieffer på malte tredører, ble gitt i gave fra Mr. and Mrs. Donald Winston til den kristne privatskolen St. Olaf College i Northfield, Minnesota, USA, og innviet i 1960. Motivene viser furuer, fugler og dyr malt i «skandinaviske farger».

  • Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyers forlag, 1967.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.