Søren Jaabæk

Anon. begrenset

Søren Pedersen Jaabæk, født i Holum, var en norsk politiker og gårdbruker. Han var omgangsskolelærer i Holum, senere lærer og kirkesanger i Halse og Harkmark fram til 1845. I sin hjembygd var han ordfører i periodene 1842–52 og 1860–90. I 1845 ble han i tillegg valgt til stortingsmann for Lister og Mandals amt og møtte på hvert Storting helt fram til 1891, noe som er lenger enn noen annen stortingsrepresentant.

Jaabæk gikk alltid inn for en konsekvent sparepolitikk, og som medlem av gasje- og pensjonskomiteen (fra 1862) stemte han mot pensjon til embetsmennene. Det var særlig dette som skaffet ham tilnavnet «Neibæk», og “jaabækianisme” ble ofte brukt i samme betydning som smålighet. Som konsekvent tilhenger av den økonomiske liberalisme ville han ha størst mulig næringsfrihet for den enkelte borger. Det økonomiske liv burde få utvikle seg fritt uten reguleringer og inngrep fra staten.

Prisfallet og den økonomiske krise som rammet norsk jordbruk i 1860-årene, brakte Jaabæk frem i første rekke som bøndenes fører. Det ble nå en bred oppslutning om hans sparelinje. I 1865 stiftet han etter dansk forbilde det første bondevennselskap. Dette utviklet seg til en landsomfattende bevegelse, som han ble valgt til formann for i 1868. Hovedorganet for bondevennene var Folketidende, startet av Jaabæk i Mandal i 1865.

I sitt politiske grunnsyn delte han mange av Johan Sverdrups tanker. Han støttet etter hvert Sverdrup i kampen om de to merkesakene, jury og årlige storting, men under inntrykk av den økonomiske depresjonen på 1860-tallet fryktet Jaabæk at dette ville komme til å koste for mye, noe som fikk ham til å stemme mot. Da den økonomiske situasjonen bedret seg i slutten av tiåret, var tiden moden for et nærmere samarbeid mellom Jaabæk og Sverdrup, og dermed var grunnlaget lagt for dannelsen av Venstre. Gjennom hele sin følgende politiske virksomhet var Jaabæk en trofast tilhenger av Sverdrup, selv om Jaabæk ble stående på sidelinjen da partiet kom til makten.

Jaabæk var en meget omstridt politiker, populær blant store befolkningslag, hatet av andre. Historikerne har siden vært i villrede om hvordan han skal bedømmes, og vurderingene spriker. En byste av Jaabæk, utført av Mathias Skeibrok i 1880, står på Stortinget. Det er også en minnebauta i Mandal med portrettrelieff utført av Lars Utne (1909).

  • Slettan, Dagfinn: Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt, 1974, isbn 82-00-08983-5, Finn boken
  • Slettan, Dagfinn & Hans Try, red.: Bondevenene : Jaabækrørsla 1865-1875, 1979, isbn 82-521-0977-2, Finn boken
  • Terland, Ingrid: Sørlandsforfattere [...], 2002, 58-60 (bibliografi), isbn 82-419-0277-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.