Félicité-Robert de Lamennais var en fransk teolog og forfatter. Han ble ordinert prest i 1816 uten regulære teologiske studier. Med Essai sur l'indifférence en matière de religion (1817–1823) vakte han europeisk oppmerksomhet med sitt veltalende forsvar for katolisisme, pavemakt og autoritet.
I 1820-årene ble Lamennais opptatt av kirkens sosiale ansvar og kom etter hvert frem til et liberalt politisk syn. Han utgav den første katolske avisen, L'Avenir (1830–1831), men hans liberalisme ble fordømt av pave Gregor 16, og Lamennais brøt med kirken i 1834. Hans mest kjente bok er Paroles d'un croyant (1834, norsk oversettelse 1877 og 1978), som i lang tid forgjeves var forbudt i mange land.
Etter bannlysningen utviklet Lamennais seg mot en udogmatisk religiøsitet som stadig sterkere avvek fra kristendommen. Hans ideer kan betegnes som en religiøs sosialisme, men han forsvarte eiendomsretten og hevdet at den kommunistiske ideologien var en trussel mot frihet og menneskeverd. En del av hans skrifter fra denne tiden finnes i norsk oversettelse, Gud og friheten (1983).
En rekke av Lamennais' tanker gjenfinnes hos progressive katolske forfattere på 1900-tallet. Språket hans er enkelt, men retorisk effektfullt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.