Folketidende

Avishode til Folketidende
Folketidende.
Folketidende og Søren Jaabæk blandet formaning og opplysning i sine politiske tekster til bondeallmuen. De lød ofte som dette: Et Folk er ikke alene frit derved at det besidder frie off entlige Indretninger. Det maa vide at kunde bruge dem. Den samme lovgivning som skaff ede J. Sverdrup frem, fremdrog ogsaa A. Sveijgaard. Men hvilken umaadelig forskjel for Folket er der ikke i disse to Mænds Virksomhed? Den samme Valglov kan bruges saaledes at den bliver et Vern for Frihed, Lighed og Fremskridt; men ogsaa saaledes, at den bliver et redskab for Undertrykkelse og til Plage for Folket. Valgloven grunder sig paa Grundloven; selve denne kan altsaa blive til Held eller til Fordervelse for Folket, alt eftersom det forstaar eller ikke forstaar at vælge Mænd som Landet er tjent med (Folketidende 08.01.1873).
Søren Jaabæk
Stortingsarkivet.

Folketidende var Søren Jaabæk og Bondevennforeningenes særnamn hovedorgan, det skulle bidra til politisk mobilisering av bønder, folkeopplysning og åpenhet om hva folkevalgte foretok seg på Stortinget. Folketidende utkom i Mandal, men avisen var avgjørende for at Bondevennforeningene omkring 1871 var blitt en landsomfattende organisasjon for å velge bønder til Stortinget og i kampen mot embetsmannsstaten.

Avisens biografi fulgte Bondevennbevegelsens: Dens gradvise framvekst på 1860-tallet, der hver ny forening og sammenbindende amtsforeninger kom til syne gjennom referater og gledesmeldinger i spaltene. Glansdagene omkring 1870, da Bondevennbevegelsen talte omkring 25 000 medlemmer i en tilnærmet landsomfattende folkebevegelse, utgjorde en innflytelses- rik stortingsgruppe, og avisen boblet over av referater fra lokale møter og valgaktivitet. Bevegelsen ebbet ut fra midten av 1870-årene. I glansdagene kom avisen ut hver uke, i start- og sluttfasen hver 14. dag.

Jaabæk skrev det meste av stoffet i Folketidende, som bærer preg av hans klare stemme, stilsikre penn, store retoriske og politisk-didaktiske erfaring og folketalerevne. Stundom skrev han i folkeopplysende sakprosa, stundom i didaktisk dramatisert dialog, i portrettform, i tabelloversikter over stemmegivning, og ofte også i diktform og på rim, særlig når det skulle manes til alvor foran stortingsvalg.

Jaabæk satt selv på Stortinget i over 30 år. Herfra sendte han oversikter over hvordan hver enkelt stortingsmann hadde stemt. Han skrev portretter av de fleste stortingsmenn og referater fra behandlingen av viktige saker. Folketidende var slik et foregangsskrift i politisk journalistikk. Sentrale i driften av avisen var også Jaabæks to døtre. Thora Jaabæk fungerte i lange perioder som avisens «administrerende direktør» og som redaktør når Jaa- bæk selv var på tinget. Hanna Jaabæk korresponderte med avisens øvrige bidragsytere og organiserte innsenderstoff. De var kanskje de mest innflytelsesrike kvinnene i en avisredaksjon i sin samtid. Folketidende tok da også til orde for allmenn stemmerett, både for menn og kvinner.

Folketidende var et pionerorgan for å slippe «folket» eller den opplyste allmue og bondestand fram i spaltene. Slik ble avisen også av embetsstanden holdt fram som skrekkeksempel på hva økt folkelig innflytelse og allmenn stemmerett ville kunne føre til.

Fakta

  • Første nr. 5.7.1865, første red. Søren Jaabæk.
  • Siste nr. 31.12.1879.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg