John Stuart Mill

Mill, John Stuart av SCODE/※. Gjengitt med tillatelse

John Stuart Mill var engelsk filosof, økonom og politisk teoretiker. Han er først og fremst kjent for sine etiske og politiske skrifter, særlig hans videreutvikling av utilitarismen. Mills syn på demokrati og rettigheter var banebrytende i viktoriatidens England. Hans bidrag til teoretisk filosofi, særlig induksjonslæren, har også hatt stor innflytelse.

Mill ble født i 1806 som sønn av filosofen James Mill, en nær venn av Jeremy Bentham. Som han selv fremstiller det i sin Autobiography (Selvbiografi), utgitt posthumt i 1873, gjennomgikk Mill en omfattende utdanning i farens regi som førte til nervesammenbrudd og depresjon. Han studerte ikke på universitet og var aldri akademisk ansatt. Mill levde som fri skribent mens han i mange år arbeidet som kontorist ved det Ostindiske kompaniHarriet Taylor, som Mill giftet seg med i 1830, hadde stor innflytelse på hans tenkning. Han var medlem av det britiske underhuset fra 1865-1868.

Mill har et naturalistisk syn på vitenskap; han hevder at naturvitenskapelig metode er den eneste måten vi kan ha kunnskap om verden. I A System of Logic (Et logisk system) fra 1843 utvikler Mill en form for radikal empirisme eller fenomenalisme som angriper det han kaller intuisjonisme, det vil si teorier som påstår at vi kan ha kunnskap om sannheter utenfor oss selv gjennom bevisstheten uavhengig av observasjon. Mill benekter muligheten av slik a priori viten. Vi kan bare besitte kunnskap basert på våre umiddelbare og sanselige observasjoner. Induksjon, det vil si generaliseringer ut fra empirisk erfaring, er den eneste typen logisk slutning som kan gi oss ny viten. 

Avvisningen av a priori kunnskap gir seg også utslag i Mills etikk. Han slutter seg til Benthams utilitarisme som fremhever handlingers konsekvenser som viktigere enn deres intensjoner. Mill unngår likevel den strengheten som er karakteristisk for Bentham. Sistnevnte interesserer seg bare for lyst og begjær fra et kvantitativt perspektiv, mens Mill understreker kvalitative forskjeller mellom ulike opplevelser av lyst (lavere lyster og høyere lyster, knyttet til henholdsvis kroppslige og mentale gleder). Til grunn for etiske handlinger ligger ifølge Mill individets behov for å leve et lykkelig liv. Riktige handlinger søker å gi mest mulig lykke for flest mulige mennesker. Betoningen av handlingers konsekvenser gjør at Mills etikk står i opposisjon til Kants begrep om en a priori morallov.

Mill anses som en av grunnleggerne av den såkalte sosialliberalismen. I 1848 utga han Principles of Political Economy (Prinsipper for politisk økonomi) der han gir klassisk økonomisk liberalisme et mer sosialt preg. On Liberty (Om frihet) utgitt i 1859 er på mange måter hans mest innflytelsesrike verk. Her gir han lidenskapelig uttrykk for ideen om at individet skal få utfolde seg fritt og bestemme sitt liv. Alle må få muligheten til å forme sin egen tilværelse ved å prøve ut ulike oppfatninger av det gode liv. Dette er bra såvel for enkeltindividet som for samfunnet. Staten kan gripe inn for å forhindre at individene skader hverandre, og ellers legge til rette for utfoldelsen av individualitet, men skal ikke ta stilling til hvordan individene skal leve sine liv. Friheten til å ytre sin egen individualitet får en særs viktig plass.

Mill tok også til orde for politiske reformer. I On Representative Government (Om representativ styring) fra 1861 foreslår Mill proporsjonal representasjon for å unngå flertallstyranni. On the Subjection of Women (Om undertrykkelsen av kvinner) fra 1869 argumenterte for kvinners rettigheter på like fot som menn, herunder retten til å arbeide utenfor hjemmet og retten til å delta i det politiske livet.

  • The Collected Works of John Stuart Mill, red. John M. Robson. Toronto 1963ff.
  • Kvinneundertrykkelsen. Overs. Kai Swensen. Oslo 2006.
  • Om friheten. Overs. Pål Foss. Oslo 2010.
  • Utilitarisme. Overs. Kai Dramer. I Moral og nytte: Filosofiske tekster om utilitarisme, red. Eivind Storheim, s. 33-97. Oslo 1970.
  • Loizides, Antis, red. Mill's System of Logic: Critical Appraisals. London 2014.
  • Macleod, Christopher og Miller, Dale E., red. A Companion to John Stuart Mill. Oxford 2017.
  • Reeves, Richard. John Stuart Mill: Victorian Firebrand. London 2007.
  • Ryan, Alan.The Philosophy of John Stuart Mill, 2. utg. New York 1987.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. oktober 2010 skrev Emilie Danielsen

Harriet døde i 1858 og ikke i 1848, hun giftet seg jo med Mill i 1851. Tenkte jeg bare skulle gi beskjed, litt lett og ikke tenke over det når du leser det og gå rett i "fella", det gjorde nesten jeg!

15. oktober 2010 svarte Anne Grete Nilsen

Fint at du gjorde oss oppmerksom på feilen. Den er nå rettet.
Vennlig hilsen
Anne Grete Nilsen
Red.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.