John Stuart Mill

Mill ble født i 1806 som sønn av filosofen James Mill (1773–1836), en nær venn av Jeremy Bentham (1748–1832). Som han selv fremstilte det i sin Autobiography (Selvbiografi), utgitt posthumt i 1873, gjennomgikk Mill en omfattende utdanning, i farens regi, som førte til nervesammenbrudd og depresjon. Han studerte ikke på universitet og var aldri akademisk ansatt. Mill levde som fri skribent mens han i mange år arbeidet som kontorist ved det Ostindiske kompani.

Mills tenkning ble mye påvirket av Harriet Taylor (1807–1858), som Mill giftet seg med i 1851. Mill var medlem av det britiske Underhuset for The Liberal Party i perioden 1865–1868.

Mill hadde et naturalistisk syn på vitenskap og hevdet at bruken av naturvitenskapelig metode er den eneste måten vi kan oppnå kunnskap om verden. I A System of Logic (Et logisk system) fra 1843 utviklet Mill en form for radikal empirisme eller fenomenalisme som angriper det han kaller intuisjonisme, det vil si teorier som påstår at vi kan ha kunnskap om sannheter utenfor oss selv gjennom bevisstheten uavhengig av observasjon. Mill benektet muligheten av slik a priori viten. Vi kan bare besitte kunnskap basert på våre umiddelbare og sanselige observasjoner. Induksjon, det vil si generaliseringer ut fra empirisk erfaring, er den eneste typen logisk slutning som kan gi oss ny viten.

Avvisningen av a priori kunnskap gir seg også utslag i Mills etikk. Han sluttet seg til Benthams utilitarisme som fremhever handlingers konsekvenser som viktigere enn deres intensjoner. Mill unngikk likevel den strengheten som er karakteristisk for Bentham. Sistnevnte interesserte seg bare for lyst og begjær fra et kvantitativt perspektiv, mens Mill understreket kvalitative forskjeller mellom ulike opplevelser av lyst (lavere lyster og høyere lyster knyttet til henholdsvis kroppslige og mentale gleder).

Til grunn for etiske handlinger ligger ifølge Mill individets behov for å leve et lykkelig liv. Riktige handlinger søker å gi mest mulig lykke for flest mulige mennesker. Betoningen av handlingers konsekvenser gjør at Mills etikk står i opposisjon til Immanuel Kants (1724–1804) begrep om en a priori morallov.

Mill anses som en av grunnleggerne av den såkalte sosialliberalismen. I 1848 utga han Principles of Political Economy (Prinsipper for politisk økonomi) der han ga klassisk økonomisk liberalisme et mer sosialt preg.

On Liberty (Om frihet) utgitt i 1859 er på mange måter hans mest innflytelsesrike verk. Her ga han lidenskapelig uttrykk for ideen om at individet skal få utfolde seg fritt og bestemme sitt liv. Alle må få muligheten til å forme sin egen tilværelse ved å prøve ut ulike oppfatninger av det gode liv. Dette er bra såvel for enkeltindividet som for samfunnet. Staten kan gripe inn for å forhindre at individene skader hverandre, og ellers legge til rette for utfoldelsen av individualitet, men skal ikke ta stilling til hvordan individene skal leve sine liv. Friheten til å ytre sin egen individualitet får en særs viktig plass.

Mill tok også til orde for politiske reformer. I On Representative Government (Om representativ styring) fra 1861 foreslo Mill proporsjonal representasjon for å unngå flertallstyranni. On the Subjection of Women (Om undertrykkelsen av kvinner) fra 1869 argumenterte for kvinners rettigheter på like fot som menn, herunder retten til å arbeide utenfor hjemmet og retten til å delta i det politiske livet.

• liberalisme
• utilitarisme
• frihet
• kvinnebevegelsens historie

• The Collected Works of John Stuart Mill in 33 vols.