mistral

Mistral er en tørr og kald nordlig vind som blåser over sørlige deler av Frankrike og ut over Middelhavet. Vinden når gjerne storm styrke, og det kan blåse fra noen timer til over en uke i strekk.

Faktaboks

Uttale
mistrˈal
Etymologi

provençalsk, av lat. magistral, '(mester)vind'

Terrenget forsterker vinden

Mistralvinden oppstår når det er nordlige eller nordvestlige luftstrømmer over Frankrike. Da er det gjerne et høytrykksenter over Biscayabukta, og et lavttrykksenter over Genovabukta.

Episoder med mistralvind skjer ofte i forbindelse med kaldfroner som går fra nord mot sør over Frankrike.

Den nordlige luftstrømmen føres ut mellom Alpene og fjellområdene vest for Rhônedalen (Massif Central). Her øker vindstyrken på grunn av traktvind-mekanismer, men der er også mange andre faktorer bidrar til at mistralvindene blir så sterke.

Terrenget luften har blåst over er høyt nok til at det kan dannes fjellbølger. Da kan det oppstå «brudd» i luftstrømmen, kalt hydraulisk sprang, og disse bidrar til å forsterke vinden. Vinden blir særlig kraftig i høyden, og det er ikke uvanlig å referere til Mistralen som en lavnivå jetstrøm.

Tidligere ble mistralvinden beskrevet som ren fallvind. Det har senere vist seg å være et mer komplisert bilde, men fallvinder fra Alpene kan «blande seg inn» og påvirke mistralvinden.

Påvirker Middelhavet

Sørlige deler av Frankrike er mest påvirket av mistralvinden, særlig nedre deler av Rhônedalen. Her har denne vinden innvirkning på både klima og kultur. Også i Spania, på Korsika og på Sicilia gjør mistralvinden seg gjeldende, og det finnes lokale varianter av navnet Mistral flere steder.

Når mistralvind blåser ut over Middelhavet, blåser overfaltevannet til havs. Det erstattes av kjøligere vann som veller opp fra dypet, og bidrar til å senke sjøtemperaturen. Denne mekanismen bidrar i sin tur til sirkulasjonen i Middelhavet.

Vinter og vår

Mistralvind opptrer hyppig, og kan forekomme året rundt, men blir kraftigst vinter og vår. Den kan da overskride en fart på 20 meter per sekund ved Marseille, og 30 meter per sekund i Rhônedalen.

Om sommeren er mistralvindene svakere, og blir påvirket av land- og sjøbris.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Q. Jiang et al: The nature of the mistral: Observation and moddeling of two MAP events (Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, 2003)
  • Guenard, V., Drobinski, P., Caccia, J. et al: An Observational Study of the Mesoscale Mistral Dynamics (Boundary-Layer Meteorology, 2005)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg